Anders Landmark, psykologspesialist og psykoanalytiker, Bup-Vest, Diakonhjemmet sykehus
Publisert:
5. november 2009
ADHD-debatten blir polarisert. Den biologiske leiren reflekterer ikke inn samspillets betydning for psykologisk utvikling, mens de som vektlegger betydningen av omsorg og samspill, lett utelukker nevrologiens rolle.
Religiøse temaer bør styrkes i profesjonsstudiet. Det vil stimulere forskningen, og ikke minst gi kommende psykologer mer kompetanse i å håndtere religiøse temaer i terapi.
Coachingpsykologi er psykologers svar på en coachingpraksis vi ofte verken kan eller vil assosiere oss med. Kanskje er det en fremtid for coachingpsykologi også i Norge?
Siri Erika Gullestad, PhD, professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Publisert:
5. november 2009
Den viktigste grunnen til å endre opptaksordningen ved profesjonsstudiet i Oslo var ønsket om å skape en utdanning med bedre integrering av klinikk og ferdighetsopplæring. Det har vi oppnådd.
Vi tilbyr Psykologforeningens fagledelse en grundig gjennomgang av metoden så de kan se hvordan den faktisk skal brukes. For det er langt flere enn oss som har positiv erfaring med energipsykologisk behandling.
Svein Larsen, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen
Publisert:
5. november 2009
Psykologforeningens president er mer opptatt av å karakterisere meg enn å ta stilling til de spørsmålene jeg har reist omkring EuroPsy. Hans skifte i fokus tyder kanskje på at profesjonsstudiet er tabu for oss psykologer?
Drømmer gir viktig informasjon, ikke bare til terapeuten, men også til klienten. I en terapisituasjon kan brokker av eventyr og fortellinger om religiøse erfaringer ha en lignende funksjon.
Det har i liten grad vært kartlagt hvor mange og hvem som går til psykolog i Norge. Denne landsdekkende undersøkelsen viser at hver syvende person mellom 26 og 32 år har fått hjelp hos psykolog. I slutten av 20-årene har hver sjette kvinne og hver tiende mann vært hos psykolog. En vesentlig andel gikk til privatpraktiserende terapeuter.
I relasjonen mellom den forskende terapeut og deltagere i en forskningsprosess oppstår forskningsetiske og metodologiske dilemmaer, som (a) sensitive temaer (b) nærhet og distanse og (c) analyse og tolkning. Vi vil belyse dilemmaene gjennom den pågående doktorgradsstudien «Samspill mellom foreldre og premature barn».
Roger Hagen, Psykologisk Institutt, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet
Publisert:
5. november 2009
Psykoselidelser har tradisjonelt vært forklart med biologiske og genetiske faktorer, men i senere tid har fokus på psykosers etiologi blitt flyttet mot miljømessige faktorer. Det er i den forbindelse sett en sterkere relasjon enn tidligere antatt mellom barndomstraumer og utvikling av psykotiske symptomer.
Bruk av tolk er en problemstilling som de fleste psykologer i klinisk praksis har blitt eller kommer til å bli stilt overfor. Derfor er det uheldig dersom vår profesjon fortsetter å betrakte tolkebruk som en klinisk unntakstilstand.
Nina Strand, journalist i Tidsskrift for Norsk psykologforening
Publisert:
5. november 2009
Det startet i 1934 med en håndfull psykologer som bestemte seg for å danne fagforening. 75 år senere utdannes det 280 nye psykologer hvert år, og profesjonen er sterkt etterspurt i helsevesen og i kommuner. Tidsskriftet stanser ved noen milepæler på veien.
På 1990-tallet gikk en driftig undervisningsminister inn for å kutte ned på profesjonsstudiet. Kampen mot forslaget ble en prøvestein på Psykologforeningens politiske gjennomslagskraft.
I andre halvdel av 1940-årene økte igjen spenningen i Europa. En viktig grunn til å tromme sammen psykologene i Norden, for psykologi er nødvendig for å vinne freden, mente Harald Schjelderup.
Det finst nok av nye felt for psykologar å gå inn i. Men faget sin innverknad på samfunnet blir hemma av ein stand som er innadvendt, passiv og for oppteken av å sikra sin eigen posisjon. Det meiner organisasjonspsykolog Per Espen Stoknes.
Det var ikke stort, bare fem hundre kroner. Men det var det som skulle til for at psykologien omsider skulle få sitt eget institutt ved Universitetet i Oslo. Vi stiger om bord i professor Karl Halvor Teigens tidsmaskin og løser billett: Ett hundre år tilbake, takk!
Om stormene har lagt seg, er ikke det ensbetydende med laber ro og kjedelig konsensus. Motsetninger og uenighet om faglige spørsmål er fine saker, og bør løftes fram i lyset, mener instituttleder Siri Erika Gullestad, og ser framtida lyst i møte.
Konen er traumatisert etter tapet av et barn. Psykologmannens eksponeringsterapi ender i vold og ekstrem selvskading. Filmen, som nylig skaffet Lars von Trier Nordisk råds filmpris, kan sees som en utforskning av moderne og klassiske kvinnebilder.
Tove Mathiesen, For kollegaer ved Ullevål Universitetssykehus og i Osloavdelingen av NPF
Publisert:
5. november 2009
Det er økende forståelse for betydningen av tidlig oppdagelse og behandling av alvorlige psykiske lidelser. Nå skal gjennombruddsmodellen brukes til å inspirere utviklingen av tilbudet for pasienter med førstegangspsykose.
Lederen for Psykolog-foreningens menneskerettighetsutvalg, Nora Sveaass, ble 13. okt-ober gjenvalgt til FNs tortur-komité. Utenriksminister Jonas Gahr Støre sier Nora Sveaass har bidratt til å gi komiteens arbeid bredde og kvalitet.
Det viktigste grepet for å bedre folkehelsa er å satse på et psykologisk lavterskeltilbud, het det i invitasjonen til arrangementet «Lave terskler, høye ambisjoner». Men det er ikke sikkert det er psykologene som bør få jobben.
For ti år siden etablerte Bærum kommune Psykisk helsetjeneste for barn og unge (PSBU). Når leder Ellen Skjerven bes forklare suksessen i ett ord, velger hun «kompetanse».
