Barn fortjener tiltak som effektivt forebygger og avdekker vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Faglig debatt er en forutsetning for å utvikle slike tiltak.
Vi er bekymret for at påstander om filmen «Alle barn har rett til en trygg barndom» kan føre til at vi blir redde for å snakke med barn om vold og overgrep.
Har du noe du vil si?
SKRIV TIL OSS
Psykologtidsskriftet styrker fra 1. juni sin rolle som organ for publisering av vitenskapelige artikler. Det skjer gjennom lanseringen av manuskriptsentralen ScholarOne Manuscripts.
Når befolkningsgrupper med minoritetsbakgrunn kommer dårligst ut i statistikken for psykisk helsehjelp, er det spesielt én gruppe helsetjenestene ikke fanger opp.
Ironien i at noen som skal opplyse andre om farene ved stress og selvforsakelse, selv svømmer i kortisol, har gått fra komisk til tragisk.
Filmer rettet mot barn om vold og seksuelle overgrep kan skape omfattende vansker når de brukes ukritisk.
Arbeidet for å forebygge, forhindre og avdekke vold og overgrep mot barn er noe av det viktigste vi gjør. Det bør ikke overdøves av støyen fra en konstruert profesjonskamp.
Kritikken mot filmen «Alle barn har rett til en trygg barndom» vitner ikke bare om artikkelforfatternes manglende forståelse for helsesykepleieres kompetanse og rolle. Den demonstrerer også mangel på innsikt i hvordan filmen brukes.
Vi bør erkjenne at vi har overvurdert miljøets betydning for psykologisk utvikling. Det er pussig at det ikke har materialisert seg tydeligere i klinisk praksis.
Behov for individuell tilpasning av innhold og omfang var viktige erfaringer i utviklingen av programmet, som er bygget opp spesielt med tanke på å øke barnas kunnskap og mestring.
How Psychologists Failed påpeker at psykologien har sviktet fattige og minoriteter, men boken er for ensporet og unyansert, noe som går på bekostning av et viktig budskap.
– Få relasjonsarbeidet tilbake i psykiatrien, er oppfordringen fra denne interessante og viktige artikkelsamlingen – som kunne vært strammere redigert.
Det var med undring og skuffelse eg las artikkelen «Unges forståelse av åpenhet om psykiske problemer: en kvalitativ studie» i maiutgåva av Psykologtidsskriftet.
Ungdom viser stigende skepsis til full åpenhet om psykisk uhelse. De frykter romantisering av psykiske lidelser. Åpenheten kan føre til at oppmerksomheten vris bort fra dem med alvorlige tilstander, mener fagfolk.
Helsemyndighetene har forsømt sin oppgave når det gjelder å bygge ut tilbud i form av regionale kompetansesentre med tilstrekkelig faglig kompetanse for personer med kjønnsinkongruens.
Jeg vil på det sterkeste advare mot en praksis der vi som psykologer venter med å anerkjenne kjønnsidentitet før vi godkjenner klienters virkelighetsoppfatning.
Kravene til rettssikkerhet og faglig kompetanse er lavere i barnevernet enn i psykisk helsevern når det utøves makt. Det er det gode grunner til å problematisere.
Prenatale påkjenninger virker inn på utviklingen av barnepsyken og gjenspeiler seg i barnas uttrykk i terapirommet.
Det måtte en idéhistoriker til for å fortelle en nyansert historie om Wilhelm Reich. Resultatet er oppsiktsvekkende godt.
Hvordan bidrar klienter til endring i terapi? Ny bok oppsummerer kunnskapen om klientfaktorer, og gir nyttige tips til klinikere.
Hvor sikre kan vi egentlig være på at jenters psykiske helse er spesielt rammet av langvarig bruk av sosiale medier? Kunnskapsgrunnlaget har svakheter.
I aprilutgaven av Psykologtidsskriftet undrer Julie Sture Sørensen seg over hva en «ordentlig» psykologjobb er. Det har jeg også lurt på.
Psykologer kan både anerkjenne og utforske unges kjønnsopplevelse. Det er ingen motsetning mellom de to prosessene.
Det er fagetisk problematisk at psykologer ikke prioriterer dem som trenger oss aller mest.
Innføring av psykodynamiske kasusformuleringer har ført til bedre behandling, viser erfaringer fra en Fengselspsykiatrisk poliklinikk.
Jenter reagerer sterkere i form av mer depresjon når de utsettes for stressende livshendelser og mobbing.
Du treffer henne hver måned i Psykologtidsskriftet. Nå inntar Hilde Thomsen Avistegnernes Hus med bilder som viser mangfoldet både i den menneskelige psyke og psykologers arbeidshverdag.
Få psykologer er med på å utforme norsk politikk, og fraværet vårt merkes i utformingen av psykisk helsevern. Hvorfor er det sånn, og hva bør vi gjøre med det?
En så inngripende digital omlegging som Psykologforeningen nå gjennomfører, medfører dessverre overgangsproblemer. Men det er ingen vei tilbake.
Halvor Kjølstad etterlyser mer forutsigbarhet for fremtidige kursledere på fellesprogrammet i sitt debattinnlegg i aprilnummeret av Psykologtidsskriftet.
Flere pasienter som forfaller. Mer tvang. Men også grundigere kliniske vurderinger. I psykisk helsevern er det blandete erfaringer med samtykkebestemmelsen.
– Det er en feilslutning å tro at samtykkebestemmelsen i seg selv er til hinder for å ivareta samfunnsvernet.*
Helsestatsråd Ingvild Kjerkol mener helse- og omsorgssektoren og justissektoren bør samarbeide bedre om personer med psykiske lidelser og voldsrisiko.
Bruk av metaforer kan fremme gode terapiprosesser. Men metaforene har ulike roller avhengig av terapiform.
Hva utgjør den største samfunnsutfordringen: At noen ikke klarer å innordne seg arbeidslivet, eller den skjeve fordelingen av økonomiske goder?
Eksponeringsterapi for OCD passer ikke for alle. Derfor trenger vi mer fleksible løsninger, skriver Gilad Beck.
Plagiering og konflikter om forfatterrekkefølge. Her er de vanligste forskningsetiske dilemmaene publiserende psykologer får i fanget.
En biopsykososial tilnærming til ME fremstår ideologisk snarere enn etisk og vitenskapelig forankret, skriver Frøydis Lilledalen.
For rask stadfesting av den unges sjølvopplevelse står i motsetnad til fri utforsking av unges kjønnsidentitet.
Relasjon, kropp og kunst i psykoterapi er en vital fagbok fra et utrydningstruet behandlingsmiljø.
Grunnbok i belastningspsykologi er fin for nyansatte som enda ikke har kjent belastningsreaksjoner på kroppen – men behandler enkelte temaer for overfladisk.
Det brenner, og vi trenger noe mer enn flere betalte hender. En tilstandsrapport om helsevesenet i Norge anno 2023, skrevet som en løfterik dystopi i fire akter.
I romanen Femten år. Den revolusjonære våren er naturen et hjelpemiddel i ungdommens nødvendige løsrivelse fra foreldrene.
«Jeg må finne meg en ordentlig psykologjobb», overhørte jeg på arbeidsplassen min i pedagogisk-psykologisk tjeneste, PPT.
Unnlater vil å verne om uskyldspresumsjonen, risikerer vi å gjøre betydelig skade. Derfor bør et slikt vern være en del av psykologers fagetikk.
Vi ønsker mer presisjonsbehandling av psykiske lidelser velkommen, slik Ingvild Kjerkols ekspertutvalg åpner for. Her er våre forslag til hvordan vi kan få det til.
Det er på tide å utarbeide retningslinjer som kan gi litt mer forutsigbarhet for fremtidige kursledere på fellesprogrammet.
Å være en vital debattkanal for psykologer og alle med interesse for psykologi, et kontaktpunkt mellom profesjon og samfunn.
Jeg ble advart mot spesialisthelsetjenesten. Jeg trosset advarslene. Her er mine refleksjoner.
«Nei, den Facebook-gruppa for psykologer gidder jeg i hvert fall ikke å være med i. Der er det bare kjeft og usaklige kommentarer å få.»
Menneskerettighetsutvalget i Psykologforeningen ber om at regjeringen fullt og helt respekterer den aktuelle høyesterettsdommen i Fosen-saken.
Det er bare fire måneder siden Psykologforeningens landsmøte vedtok å utvikle en urfolkspolitikk. I Fosen-saken har både foreningen og menneskerettighetsutvalget vært tause.
Spesialistutdanningen for psykologer fremstår forbløffende lik de kliniske løpene i grunnutdanningen. For meg er det et tegn på at spesialistutdanningen ikke har som mål å gjøre psykologene til spesialister.
Som psykologer bør vi unngå å automatisk slå ring rundt egen profesjon når det rettes kritisk søkelys mot oss.
Klimakrisen fordrer en mer kollektivistisk forståelse av mennesket. Læringsteoretiske perspektiver kan gjøre en forskjell.
Emosjonell neglekt er altfor lite belyst i faglitteraturen. Mangelfull omsorg har store negative konsekvenser og er viktig for klinikere å kjenne til.
Vi må se mer på vår egen evne til å være tillitsvekkende. Istedenfor å utvikle enda flere terapiretninger, må vi utvikle terapeuter, mener Jon G. Allen.
Hjelp som hjelper er en inspirerende bok om å bygge kultur og jobbe metodisk ut fra systematiske tilbakemeldinger fra klientene.
Hvis ikke psykisk helsevern reduserer arbeidsbelastningen og gir autonomien tilbake til fagfolkene, vil ikke kvalitetsmålene ha noen kvalitet å vise til.
Frøydis Lilledalen vil forkaste en helhetlig, biopsykososial sykdomsforståelse (BPSM). Det er problematisk.
Det er ingenting i en biopsykososial forståelse i seg selv som tilsier at CFS/ME er forårsaket av pasientens atferd eller tankemønstre.
Det er først og fremst trygge, kompetente generalistspesialister pasientene trenger. Det er i tråd med Helsepersonellkommisjonens ønske om å bygge helsevesenet nedenfra.
Rekkevidden av psykologers kjøpekraft er enorm målt i menneskeliv. Er det ikke opplagt hvordan vi bør bruke den?
Vår lønnspolitikk er ikke hogd i stein selv om den har hatt bred oppslutning i flere år, skriver Psykologforeningens politiske ledelse i et svar til Yngre psykologers utvalg (YPU).
Den pågående prosessen mot «psykiateren» etterlater fagetiske paradokser. Hvis fagetikken ikke har grenser, har ikke profesjonsmakten det heller.
Snevre spesialiteter kan føre til mindre mobilitet i arbeidsmarkedet og at det offentlige får enda større vansker med å få kvalifiserte personer inn i vakante stillinger.
Har jeg en sønn med tegn på schizofreni, vil jeg ikke møte en spesialist i voksenpsykologi som har hatt to personer med schizofreni i sin praksis. Jeg vil ha en spesialist på schizofreni, skriver Arne Holte.
Å bidra til å bygge «relasjonell velferd» bør være en av psykologenes viktigste oppgaver.
Før Arne Holte ber myndighetene reformere spesialistutdanningen, bør vi ha klart for oss hvilke oppgaver spesialisten skal løse, og hva slags helsetjenester vi skal ha i framtiden.
I behandling av depresjon med ketamin er tverrfaglighet og terapeutisk prosess sentrale elementer