Arbeidet for å forebygge, forhindre og avdekke vold og overgrep mot barn er noe av det viktigste vi gjør. Det bør ikke overdøves av støyen fra en konstruert profesjonskamp.
Hvordan kan psykologer jobbe mer effektivt når de møter pasienter med minoritetsbakgrunn?
Har du noe du vil si?
SKRIV TIL OSS
Kritikken mot filmen «Alle barn har rett til en trygg barndom» vitner ikke bare om artikkelforfatternes manglende forståelse for helsesykepleieres kompetanse og rolle. Den demonstrerer også mangel på innsikt i hvordan filmen brukes.
Vi bør erkjenne at vi har overvurdert miljøets betydning for psykologisk utvikling. Det er pussig at det ikke har materialisert seg tydeligere i klinisk praksis.
Filmer rettet mot barn om vold og seksuelle overgrep kan skape omfattende vansker når de brukes ukritisk.
Ungdom viser stigende skepsis til full åpenhet om psykisk uhelse. De frykter romantisering av psykiske lidelser. Åpenheten kan føre til at oppmerksomheten vris bort fra dem med alvorlige tilstander, mener fagfolk.
Behov for individuell tilpasning av innhold og omfang var viktige erfaringer i utviklingen av programmet, som er bygget opp spesielt med tanke på å øke barnas kunnskap og mestring.
Det er fagetisk problematisk at psykologer ikke prioriterer dem som trenger oss aller mest.
Prenatale påkjenninger virker inn på utviklingen av barnepsyken og gjenspeiler seg i barnas uttrykk i terapirommet.
How Psychologists Failed påpeker at psykologien har sviktet fattige og minoriteter, men boken er for ensporet og unyansert, noe som går på bekostning av et viktig budskap.
– Få relasjonsarbeidet tilbake i psykiatrien, er oppfordringen fra denne interessante og viktige artikkelsamlingen – som kunne vært strammere redigert.
Det måtte en idéhistoriker til for å fortelle en nyansert historie om Wilhelm Reich. Resultatet er oppsiktsvekkende godt.
Hvordan bidrar klienter til endring i terapi? Ny bok oppsummerer kunnskapen om klientfaktorer, og gir nyttige tips til klinikere.
Hvor sikre kan vi egentlig være på at jenters psykiske helse er spesielt rammet av langvarig bruk av sosiale medier? Kunnskapsgrunnlaget har svakheter.
I aprilutgaven av Psykologtidsskriftet undrer Julie Sture Sørensen seg over hva en «ordentlig» psykologjobb er. Det har jeg også lurt på.
Psykologer kan både anerkjenne og utforske unges kjønnsopplevelse. Det er ingen motsetning mellom de to prosessene.
Innføring av psykodynamiske kasusformuleringer har ført til bedre behandling, viser erfaringer fra en Fengselspsykiatrisk poliklinikk.
Jenter reagerer sterkere i form av mer depresjon når de utsettes for stressende livshendelser og mobbing.
Du treffer henne hver måned i Psykologtidsskriftet. Nå inntar Hilde Thomsen Avistegnernes Hus med bilder som viser mangfoldet både i den menneskelige psyke og psykologers arbeidshverdag.
Få psykologer er med på å utforme norsk politikk, og fraværet vårt merkes i utformingen av psykisk helsevern. Hvorfor er det sånn, og hva bør vi gjøre med det?
En så inngripende digital omlegging som Psykologforeningen nå gjennomfører, medfører dessverre overgangsproblemer. Men det er ingen vei tilbake.
Halvor Kjølstad etterlyser mer forutsigbarhet for fremtidige kursledere på fellesprogrammet i sitt debattinnlegg i aprilnummeret av Psykologtidsskriftet.
Flere pasienter som forfaller. Mer tvang. Men også grundigere kliniske vurderinger. I psykisk helsevern er det blandete erfaringer med samtykkebestemmelsen.
– Det er en feilslutning å tro at samtykkebestemmelsen i seg selv er til hinder for å ivareta samfunnsvernet.*
Helsestatsråd Ingvild Kjerkol mener helse- og omsorgssektoren og justissektoren bør samarbeide bedre om personer med psykiske lidelser og voldsrisiko.
Bruk av metaforer kan fremme gode terapiprosesser. Men metaforene har ulike roller avhengig av terapiform.
Hva utgjør den største samfunnsutfordringen: At noen ikke klarer å innordne seg arbeidslivet, eller den skjeve fordelingen av økonomiske goder?
Eksponeringsterapi for OCD passer ikke for alle. Derfor trenger vi mer fleksible løsninger, skriver Gilad Beck.
Plagiering og konflikter om forfatterrekkefølge. Her er de vanligste forskningsetiske dilemmaene publiserende psykologer får i fanget.
En biopsykososial tilnærming til ME fremstår ideologisk snarere enn etisk og vitenskapelig forankret, skriver Frøydis Lilledalen.
For rask stadfesting av den unges sjølvopplevelse står i motsetnad til fri utforsking av unges kjønnsidentitet.
Relasjon, kropp og kunst i psykoterapi er en vital fagbok fra et utrydningstruet behandlingsmiljø.
Grunnbok i belastningspsykologi er fin for nyansatte som enda ikke har kjent belastningsreaksjoner på kroppen – men behandler enkelte temaer for overfladisk.
Det brenner, og vi trenger noe mer enn flere betalte hender. En tilstandsrapport om helsevesenet i Norge anno 2023, skrevet som en løfterik dystopi i fire akter.
I romanen Femten år. Den revolusjonære våren er naturen et hjelpemiddel i ungdommens nødvendige løsrivelse fra foreldrene.
«Jeg må finne meg en ordentlig psykologjobb», overhørte jeg på arbeidsplassen min i pedagogisk-psykologisk tjeneste, PPT.
Unnlater vil å verne om uskyldspresumsjonen, risikerer vi å gjøre betydelig skade. Derfor bør et slikt vern være en del av psykologers fagetikk.
Vi ønsker mer presisjonsbehandling av psykiske lidelser velkommen, slik Ingvild Kjerkols ekspertutvalg åpner for. Her er våre forslag til hvordan vi kan få det til.
Det er på tide å utarbeide retningslinjer som kan gi litt mer forutsigbarhet for fremtidige kursledere på fellesprogrammet.
Å være en vital debattkanal for psykologer og alle med interesse for psykologi, et kontaktpunkt mellom profesjon og samfunn.
Jeg ble advart mot spesialisthelsetjenesten. Jeg trosset advarslene. Her er mine refleksjoner.
«Nei, den Facebook-gruppa for psykologer gidder jeg i hvert fall ikke å være med i. Der er det bare kjeft og usaklige kommentarer å få.»
Menneskerettighetsutvalget i Psykologforeningen ber om at regjeringen fullt og helt respekterer den aktuelle høyesterettsdommen i Fosen-saken.
Det er bare fire måneder siden Psykologforeningens landsmøte vedtok å utvikle en urfolkspolitikk. I Fosen-saken har både foreningen og menneskerettighetsutvalget vært tause.
Spesialistutdanningen for psykologer fremstår forbløffende lik de kliniske løpene i grunnutdanningen. For meg er det et tegn på at spesialistutdanningen ikke har som mål å gjøre psykologene til spesialister.
Som psykologer bør vi unngå å automatisk slå ring rundt egen profesjon når det rettes kritisk søkelys mot oss.
Klimakrisen fordrer en mer kollektivistisk forståelse av mennesket. Læringsteoretiske perspektiver kan gjøre en forskjell.
Emosjonell neglekt er altfor lite belyst i faglitteraturen. Mangelfull omsorg har store negative konsekvenser og er viktig for klinikere å kjenne til.
Vi må se mer på vår egen evne til å være tillitsvekkende. Istedenfor å utvikle enda flere terapiretninger, må vi utvikle terapeuter, mener Jon G. Allen.
Hjelp som hjelper er en inspirerende bok om å bygge kultur og jobbe metodisk ut fra systematiske tilbakemeldinger fra klientene.
Hvis ikke psykisk helsevern reduserer arbeidsbelastningen og gir autonomien tilbake til fagfolkene, vil ikke kvalitetsmålene ha noen kvalitet å vise til.
Frøydis Lilledalen vil forkaste en helhetlig, biopsykososial sykdomsforståelse (BPSM). Det er problematisk.
Det er ingenting i en biopsykososial forståelse i seg selv som tilsier at CFS/ME er forårsaket av pasientens atferd eller tankemønstre.
Det er først og fremst trygge, kompetente generalistspesialister pasientene trenger. Det er i tråd med Helsepersonellkommisjonens ønske om å bygge helsevesenet nedenfra.
Rekkevidden av psykologers kjøpekraft er enorm målt i menneskeliv. Er det ikke opplagt hvordan vi bør bruke den?
Vår lønnspolitikk er ikke hogd i stein selv om den har hatt bred oppslutning i flere år, skriver Psykologforeningens politiske ledelse i et svar til Yngre psykologers utvalg (YPU).
Den pågående prosessen mot «psykiateren» etterlater fagetiske paradokser. Hvis fagetikken ikke har grenser, har ikke profesjonsmakten det heller.
Maskinlæringsmodeller som kan predikere atferden vår, utfordrer den psykiske helsen. Psykologer må kjenne sin besøkelsestid.
Snevre spesialiteter kan føre til mindre mobilitet i arbeidsmarkedet og at det offentlige får enda større vansker med å få kvalifiserte personer inn i vakante stillinger.
Har jeg en sønn med tegn på schizofreni, vil jeg ikke møte en spesialist i voksenpsykologi som har hatt to personer med schizofreni i sin praksis. Jeg vil ha en spesialist på schizofreni, skriver Arne Holte.
Hva er egentlig pornoavhengighet, og fortjener tilstanden en egen diagnosekategori? Jakten på svar er i gang ved Blå Kors-klinikken.
Det er god evidens for at arbeid i hovedsak er helsebringende. Derfor heier jeg på «helse gjennom arbeid» som hovedsatsningsområde.
Å bidra til å bygge «relasjonell velferd» bør være en av psykologenes viktigste oppgaver.
Før Arne Holte ber myndighetene reformere spesialistutdanningen, bør vi ha klart for oss hvilke oppgaver spesialisten skal løse, og hva slags helsetjenester vi skal ha i framtiden.
I behandling av depresjon med ketamin er tverrfaglighet og terapeutisk prosess sentrale elementer
Psykologer bør bli langt mer spesialiserte enn det dagens spesialistordning gir rom for.
Relevant kunnskap om klima bør være en del av kompetansen psykologistudenter har med seg når de uteksamineres.
Bergljot Gjelsvik har skrevet en kunnskapsrik fagbok med mange kloke refleksjoner, fra innsiden av sin egen krise.
Fagfeltet kan gjøre mye for å forebygge destruktive pasientrelasjoner og bedre rehabiliteringstiltak for behandlerne.
Vagheten i begrepet «biopsykososial» har vært brukt til å støtte en hvilken som helst psykososial hypotese eller intervensjon. Det er etisk problematisk.
Et nyttig bidrag til terapeutens verktøykasse i møte med krevende samtaler om seksualitet.
Med sitt søkelys på inkludering i arbeidslivet risikerer Psykologforeningen å individualisere problemer knyttet til økende ulikhet i samfunnet, og skamme dem som er nederst på rangstigen.
Hvis vi velger å betrakte langvarig psykisk lidelse som funksjonsvansker heller enn sykdom, kan det være helt andre tiltak enn psykologenes tradisjonelle snakkekur vi bør ta i bruk.
En utfordret Psykologforeningens lønnspolitikk, en annen levendegjorde følgene av trange arbeidsvilkår i psykisk helsevern. Begge fikk toppskår hos juryen for «Årets stemme».
Nasjonalt, bredt og befolkningsrettet har vi aldri forsøkt å forebygge psykiske lidelser. Det kan skyldes manglende kunnskap, men også manglende prioritering.
Ingvild Kjerkol lover tøffe økonomiske prioriteringer i psykisk helsefeltet i tiden som kommer. Men også mindre byråkrati og rapporteringskrav for dem som jobber der.
Vi må være kompromissløse i kravet om sikkerhet for alle brukere av psykologtjenester, helt uavhengig av psykologens kjønn.
I debatten om seksuelle grenseoverskridelser i og utenfor terapirommet underkommuniserer leder for Psykologforeningens fagetiske råd betydningen av kjønn.
Forstyrrelser i selvopplevelse er et viktig kartleggingsområde for behandlere som møter unge personer med psykoserisiko.
Et brev fra en forelder som har utøvd vold, til barnet som har vært utsatt for volden, kan være et viktig terapeutisk verktøy. Det viser erfaringer fra modellen Avklaringsprosess etter vold og overgrep (AVPO).
Kjernen i palliasjonssamtalen er å hjelpe pasientar med faktisk å leve til livets slutt.
Debattinnlegg og vitenskapelige artikler. Det er stoffkategoriene som har vekket mest interesse hos våre lesere i 2022. Her finner du de mest leste sakene i året som gikk.
Det er lærdom å hente av psykologenes frustrasjoner i overgangen fra utdanning til yrkesliv.
Vi må slutte å omtale mennesker med både lettere og alvorlige psykiske lidelser som syke.
Mobbing og andre belastende livshendelser er vanligere opplevelser for personer som utvikler bulimi og overspisingslidelse.
Marit Johanne Bruset etablerer en unødvendig motsetning mellom kjønnsbekreftelse og psykologisk behandling.
Hvor skal vi som er psykologer, trekke opp grensen mellom fagutøvelse og privatliv?