Å møte barn med at deres oppfatninger er et resultat av påvirkning, fører kun til økt motstand hos dem.
Tallet 1,6 er en indikator på hvor mye av ressursene psykisk helsevern benytter til direkte pasientarbeid. Men hvor egnet er det til å si noe om hvor hektisk ansatte i kliniske stillinger har det på jobb?
Har du noe du vil si?
SKRIV TIL OSS
Ledige stillinger
Norges eneste stillingsportal spesifikt for psykologer. Her når du ut til 9.000 psykologer – også de som ikke er aktivt jobbsøkende.
Annonser stilling
Utvalget som har utredet tematisk organisering av psykisk helsevern, skroter metode som omdreiningspunkt for fremtidens tjenester. Diagnostisering får mindre betydning enn før, ifølge Kim Edgar Karlsen.
Begrepet «foreldrefremmedgjøring» er på ingen måte til hinder for å se barnets behov. Tvert imot adresser det ekte problemer i den virkelige verden.
Behandling av kjønnsinkongruens forutsetter en annen kunnskap enn den Siri Gullestad fremviser, mener jusprofessor.
Begrepet «foreldrefremmedgjøring» er langt mer anerkjent enn Jan Stokkebekk og hans medforfattere vil ha det til.
Hjelp oss med å motarbeide at slaget mellom ressurser og behov utkjempes i pasientenes epikriser. Både psykologer og pasienter fortjener bedre.
«Kjenn deg selv», stod det skrevet på tempelet i Delfi. Det er en grunn til at dette maksimet har fått så stor slagkraft.
En spesiell metode kan gjøre forskjell i arbeidet med unge som forgriper seg på jevnaldrende. Men det kan være et sjansespill å ta den i bruk, mener Bodil Sørheim og Tuva Melsom.
Når psykologkollegaer i psykisk helsevern gir beskjed om arbeidsforhold som går ut over både pasienttilbudet og faglig integritet, fortjener de å bli møtt med respekt og forståelse.
I tråd med anbefalinger fra FN foreslår vi at det ideologiske begrepet «foreldrefremmedgjøring» skrotes og erstattes med en deskriptiv og barneorientert forståelse.
«Jeg har blitt flinkere til å forklare andre at hodet mitt fungerer annerledes.»
Det mest sentrale var at tilbudet ga ungdommen anledning til å kjenne tilhørighet og fellesskap.
Psykologforeningen jobber for mer tverrfaglig samarbeid, men vår spesialistutdanning kan ikke romme alle gode og motstridende hensyn.
Hva gjør vi mot barn og unge hvis vi av kapasitetshensyn skriver dem ut for tidlig – og så skylder på dem?
Psykologspesialist Fredrik Sylvester Jensen gjentar påstanden om at foreldre er uten betydning for barns utvikling. Dette er det ingen forskere som vil være enig med ham i.
Vi verdsetter Fredrik Sylvester Jensens initiativ til en diskusjon om kompliserte utviklingsprosesser. Dessverre bommer han i referanser og slutninger.
Jonas Sharma-Bakkevigs tekst Psykologers belastninger krever et indre arbeid er et prakteksempel på psykologisering.
Psykologforeningen sier nei til at Helsetilsynet skal kunne tilbakekalle autorisasjon i opptil ti år før helsepersonell som har begått alvorlige overgrep, kan søke på nytt.
Det er lett å la seg overbevise av Vidar Husbys presentasjon av målbevisst ferdighetstrening – som samtidig understreker at det koster å utvikle seg.
Sosiologen Richard Reeves tar for seg en mannsrolle i endring, og hva vi kan gjøre for å hjelpe menn som strever.
Marit Johanne Bruset uttrykker i juliutgaven at jeg bruker «the affirmative model» på en altfor forenklet måte.
Psykologer er vanlige mennesker som trenger vanlige ting.
Psykologforeningen ønsker å bidra med løsninger som gir bedre psykiske helsetjenester. Både for befolkningen og de ansatte i tjenesten.
Ja, det er på tide å «utvide det psykologiske perspektivet» i debatten om kjønnsinkongruens!
Verken psykiaternes «innføring av psykisk helsevern» eller psykologenes «ressurskrise» er tilstrekkelige forklaringer på situasjonen psykisk helsevern står i.
Barns omsorgsbetingelser må forstås i en større kulturell og samfunnsmessig kontekst, og vi har teorier og modeller som kan fremme bedre vurderinger og hjelp.
Jeg har til gode å se at det å fortelle om psykologers arbeidshverdag har gått på bekostning av fag og samfunnsansvar.
Den pågående «sutredebatten» i Psykologtidsskriftet og i sosiale medier viser mer enn noe annet at psykologer bør bli flinkere til å begrunne sine påstander.
Ole Magnus Vik savner at Falkum går mer i dybden i boka Hva er psykiatri? Om fagets grunnlagsspørsmål. Jeg mener Falkum setter en ny standard for grunnlagsdiskusjoner i helsefagene.
Jeg finner Ole Magnus Viks anmeldelse av min bok om psykiatriens grunnlagsspørsmål såpass ekstrem i både form og innhold, at jeg ikke vil la den stå uimotsagt.
Vi hadde sviktet pasientene om vi ikke hadde sagt ifra om arbeidsvilkårene i psykisk helsevern, skriver leder for Yngre psykologers utvalg, Helén Ingrid Andreassen.
Det tok fire år før ungdommen delte sin verste belastning og bedringsprosessen tok fart.
Mindre syke pasienter som blir behandlet av avtalespesialister, får mer behandling enn pasienter med alvorligere tilstander på distriktspsykiatriske sentre.
Vår spådom er at pasienter som trenger langtidsterapi, ganske snart må belage seg på å betale behandlingen selv.
Ved å snakke så mye om seg selv blir psykologer mindre relevante som faglige premissleverandører i psykisk helsevern.
Er arbeidsdagen til psykologer i psykisk helsevern belastende, eller bare sutrer vi? Her er noen harde fakta, så kan leseren selv kjenne etter.
Å diskutere om psykologer sutrer eller ikke er et blindspor. Vi er nødt til å legge frem forslag om mer enn bevilgninger og flere ressurser. Vi må se på hvordan vi kan jobbe smartere, skriver Rebekka Egeland.
Psykologer er klar over sine privilegier og har både rett og plikt til å si i fra om uholdbare arbeidsforhold, mener Kaja Asbjørnsen Betin.
Er psykologer spesielt utsatt for belastninger i helsevesenet? Nei, mener Helge Holgersen, som syns at sutringen blant yrkeskolleger til tider tar overhånd.
Olav Kandal utfordrer foreningen på hva som gjøres for medlemmene i det private næringsliv. Vi er opptatt av å være en forening som representerer alle våre medlemmer.
Privatisering av behandlingsrelasjonen er et omfattende problem. Rollesammenblanding kan forebygges, og det har ikke minst helsepersonellet selv ansvar for.
Bjørn Christiansens minnepris for 2023 går til June Lystad og medforfattere for artikkel om arbeidsrettet behandling i spesialisthelsetjenesten.
Fagfolk snakker som regel psykopatiofrenes sak. Jeg framsnakker personer med psykopatisk fungering, og da oppstår noen etiske dilemmaer.
Glenn Waller mener mange terapeuter er for snille i terapirommet. – Konsekvensen er at færre får hjelpen de trenger, sier mannen bak begrepet terapeutisk avsporing.
Close er en inderlig og rørende fortelling om utvikling og brudd i et nært vennskap, og om å bli voksen.
Når økonomien er stram og gode råd dyre, er man helt avhengig av politikere som taler barnas sak og ser verdien av gode oppvekstvilkår. Det er verdt å huske i et valgår.
For å overleve psykologyrkets belastninger, må vi gjøre et indre arbeid.
Pasientjournalen er både nyttig og nødvendig som arbeidsverktøy. Denne boka tilbyr bevisstgjøring, kunnskap og refleksjon rundt egen journalpraksis.
Til tross for sitt gode utgangspunkt mislykkes dessverre Erik Falkum ganske ettertrykkelig i sin nye bok om grunnlagsproblemer i psykisk helsevern.
ADHD-diagnosen åpner for mye skjønn. Vår testprosedyre gjør beslutningsgrunnlaget bedre.
Erfaring som skal bli til kunnskap, forutsetter systematisk refleksjon. Å dele opp refleksjonsprosessen i nivåer kan effektivisere kunnskapsutviklingen.
Det er på grensen til etisk uforsvarlig at ikke flere psykologer tar innover seg utfordringen med et aldrende samfunn.
Barna skades ikke dersom de har likeverdig kontakt med begge foreldre.
Det er ikke belegg i forskning for å hevde at delt bosted motvirker konflikter.
Behandlingstilbudet til personer som opplever psykoselidelse for første gang, varierer så mye at det bærer preg av lotteri.
Psykologien har hatt en tendens til å overvurdere familiemiljøets betydning for psykologisk utvikling.
Spådommene om psykologoverskudd er systematisk gjort til skamme over flere tiår. Derfor er vi trygge på at det er nødvendig å utvide utdanningskapasiteten for psykologer.
Allerede mens SSB-forsker Nils Martin Stølen intervjues har prognosen hans forlatt virkeligheten.
Erfaringer fra Oslo Universitetssykehus tilsier at voksne søker hjelp for å unngå å handle på seksuell interesse for barn.
Det er på tide å utvide det psykologiske perspektivet i debatten om kjønnsinkongruens.
Høg forekomst av komorbiditet hos unge som søker kroppsjusterande behandling, gjer at vi må undersøke om kjønnsinkongruens kan vere respons på underliggande problem.
At vi har forsømt forskningsetikken, slik Knut Dalen påstår i juniutgaven, er en drøy påstand som i liten grad lar seg underbygge.
Så langt ser det ut til at både administrativ og politisk ledelse i Psykologforeningen opererer omtrent som Gud selv gjorde i gamle dager.
Psykologforeningen bør revurdere kravet om at all spesialistundervisning skal skje i psykologrene grupper. Det står i veien for opplæring i tverrfaglig samarbeid.
Fredrik Sylvester Jensen tar feil når han påstår at foreldre har liten innflytelse på barns utvikling.
Boken er et kjærkomment tilskudd på veien til et behandlingstilbud for mennesker med overspisingslidelse. Her trenger vi å mobilisere.
Dissosiasjon er i sentrum i Joyanna Silbergs nyttige bok, som gir støtte i et vanskelig landskap.
Kandal bør fremme sine ønsker og interesser uten å fremsette tendensiøse påstander som direkte eller indirekte kaster offentlige ansatte kollegaer under bussen.
Det er viktig med eit privat næringsliv også innanfor klinisk psykologi fordi det kan bidra til å utvikle faget. Men eg saknar større innsats for psykologer i privat praksis.
Fire aktører kjemper om å få bli den femte institusjonen som tilbyr psykologutdanning i Norge. Etablerte studier frykter for utdanningskvaliteten, Statistisk sentralbyrå spår overskudd på psykologer.
Politikere og fagfolk er uenige om hvor barna skal bo etter samlivsbrudd, og forskningen gir ikke entydige svar.
Vi bør tenke oss om før vi øker utdanningskapasiteten for psykologer, mener forsker som har sett på framtidens psykologbehov.
Meland beskriver foreldrefremmedgjøring og advarer fagfolk mot å overse fenomenet.
Selv om regnbueflagget fremdeles provoserer frem skadelige ord og handlinger, symboliserer det først og fremst stoltheten og samholdet som beskytter og helbreder, skriver vår spaltist Runa Kongsvik.
Psykologtidsskriftet styrker fra 1. juni sin rolle som organ for publisering av vitenskapelige artikler. Det skjer gjennom lanseringen av manuskriptsentralen ScholarOne Manuscripts.
Psykologforeningens spesialistutdanning for psykologer kan ikke overtas av andre. Det skriver Psykologforeningens visepresident Arnhild Lauveng i en kommentar til planene om offentlig godkjenning av psykologspesialister.
Schizofreni er den psykiske lidelsen som koster samfunnet mest. Det bør få konsekvenser for hvordan vi prioriterer ressurser til forskning, forebygging og behandling, skriver psykologiprofessor Bjørn Rishovd Rund.
Filmer rettet mot barn om vold og seksuelle overgrep kan skape omfattende vansker når de brukes ukritisk.
Ironien i at noen som skal opplyse andre om farene ved stress og selvforsakelse, selv svømmer i kortisol, har gått fra komisk til tragisk.
Vi bør erkjenne at vi har overvurdert miljøets betydning for psykologisk utvikling. Det er pussig at det ikke har materialisert seg tydeligere i klinisk praksis.