Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Nå blir det lettere å ta magistergraden. Psykologer og pedagoger skal slippe forberedende prøver i latin, melder VG i 1946.
Odelstinget vedtok fredag med 5 mot 28 stemmer å endre loven om magistergraden, slik at de som vil ta den i psykologi, skal slippe å avlegge forberedende prove i latin. Dessuten skal det akademiske kollegium kunne frita dem som tar magistergraden i pedagogikk, for den samme prøven.
Friis (a) mente det ville være urettvist mot dem som tok embetseksamen, å gjøre magistergraden lettere. En burde ikke stimulere masseproduksjon av psykologer ved å la dem komme for lett til magistergraden. Å sløyfe latinen for dem som skulle studere pedagogikk , ville føre til abnorme tilstander.
Fostervoll: Det gjeld her psykologistudentar som skal ut i det praktiske livet og bruke kunnskapane sine til yrkesrettleiing og liknande sosiale oppgåver. Moderne psykologi og pedagogikk er meir realfag enn filologiske fag, og dei som skal ta eksamen i desse faga bør derfor sleppe dei tre semester latin. Det var å gråta over feil grav når sume her felte tårer over det klassiske studiet. Den sak kunne ein kome attende til når ein skulle drøfte universitetsreglementet.
Oftedal (v) mente det her gjaldt en kulturpolitisk sak med vide perspektiver. I «Kulturbrevet» var det slitt pekt på at det var en tendens til alltid å la nytteomsyn være avgjørende i saker som denne. Krigen har vist at det trengs dype kulturrøtter etter for å kunne stå imot trykket fra barbarene. Taleren mente at Alexander Kielland hadde gjort norsk kulturliv en bjørnetjeneste ved å vekke medynk med Lille Marius i «Gift». Vi har i altfor høy grad brutt med det europeiske kulturgrunnlaget, og latin er det felles grunnlaget som vitenskapsmennene i Europa har arbeidd på.
Verdens Gang 5.10.1946
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Kommenter denne artikkelen