Du er her

Evidensbasert praksis

Evidensbasert praksis
Publisert
2. august 2021
Evidensbasert praksis
Publisert
1. mars 2021

Helsemyndighetene anbefaler strukturert kartlegging av depresjon. PHQ-9 er et alternativ som er enkelt å ta i bruk.

Evidensbasert praksis
Publisert
1. februar 2021

I denne artikkelen presenterer vi hovedtrekkene i familiebasert terapi for barn og unge med alvorlige spiseforstyrrelser.

Evidensbasert praksis
Publisert
1. september 2020

Å øke barn og unges trygghetsfølelse er sentralt i behandlingen av somatiske symptomtilstander.

Autisme og psykisk helse
Publisert
2. mars 2020

Psykiske helsevansker er utbredt ved autismespekterforstyrrelser (ASF), men kan være vanskelig å kartlegge. Det finnes tre måleinstrumenter på norsk som er utviklet for å identifisere slike vansker hos personer med ASF og utviklingshemming. Vi undersøkte instrumentenes egnethet i klinikken.

Evidensbasert praksis
Publisert
2. desember 2019

Mye av kommunikasjonen mellom spedbarn og forelder foregår som en kroppslig dialog. Likevel bruker vi stort sett verbal aktivitet for å måle foreldres evne til å forestille seg babyens indre. Kan denne foreldrementaliseringen i stedet undersøkes i den kroppslige dialogen, og betyr det noe for barns tilknytningstrygghet?

Evidensbasert praksis
Publisert
1. juli 2019

Sammenhengene mellom ADHD og traumereaksjoner er både komplekse og gjensidige, og offentlige retningslinjer gir få konkrete anbefalinger. Enn så lenge er det derfor den enkelte klinikers kunnskap om tilstandene som sikrer god utredning og behandling.

Evidensbasert praksis
Publisert
2. desember 2018

Søvnforstyrrelser og psykiske plager som angst og depresjon er vanlig ved Parkinsons sykdom. Både farmakologiske og psykologiske intervensjoner kan være til hjelp.

Evidensbasert praksis
Publisert
5. september 2018

Psykodynamisk behandling virker for barn og unge. Terapiformen kan anbefales ved komplekse tilstander der annen behandling er prøvd uten ønsket resultat.

Evidensbasert praksis
Publisert
5. september 2018

Ubevisste samspillsmønstre utspiller seg alltid mellom veileder og student. Av og til blir forholdet preget av uuttalte negative følelser. Forskning indikerer at en åpen og fortrolig samtale er viktig for alliansen mellom de to – og dermed læringsutbyttet til studenten.