Nina Strand, journalist i Tidsskrift for Norsk psykologforening
Marianne Lind
Publisert:
5. januar 2012
– Det mollstemte er en naturlig side ved livet. Emosjonell modenhet innebærer evne til å romme smerte og sorg. Terapien skal åpne opp, slik at det som har vært vondt og truende, kommer med i selvbildet igjen.
Nina Strand, journalist i Tidsskrift for Norsk psykologforening
Marianne Lind
Publisert:
5. januar 2012
– Samspillet med og relasjonen til terapeuten må på en tydelig måte være mer godartet enn relasjoner pasienten har erfart tidligere. Slike terapierfaringer kan en ta med seg, og de kan gjøre at en møter verden på nye og mer fleksible måter.
Utvalet var lite, men teknologien fiks, då Megan Robin sitt forskarlag undersøkte samanhengen mellom banning, depresjon og opplevd tap av sosial støtte for middelaldra kvinner.
I disse tider, der kravet om at behandling skal være kort, kunne måles, veies og kvantifiseres, er det flott å lese historier hvor involvering, engasjement og tøffe tak er suksesskriterier.
Har psykologi som vitenskap og profesjon et spesielt samfunnsansvar? Tanken hadde skremmende nok ikke streifet meg for jeg var på studentutveksling i Cape Town. Samfunnsperspektivet er et neglisjert område på profesjonsprogrammet i Oslo
Nora Sveaass, Menneskerettighetsutvalget i Norsk Psykologforening
Publisert:
5. januar 2012
Bruk av tvang, særlig overfor mennesker som sliter med psykiske problemer, reiser fundamentale spørsmål om menneskerettigheter. Vi trenger debatt om tvang i psykisk helsevern og om psykologenes praksis.
Arne Klyve, Undervisningssjef i Stiftelsen Bergensklinikkene
Publisert:
5. januar 2012
Grusomhetene den 22. juli star i fare for å avpolitiseres nar sykdomsdiagnosene skygger for samfunnets strukturelle problemer. For Anders Behring Breivik er også et ansikt fra moderniseringens bakside, der velferden og mulighetene fordeles skjevt. Han fremviser alle sider av den moderne «tapermannen», fastlåst i en utdatert maskulinitet.
Nå kan kommuner og helseforetak i fellesskap søke tilskudd for å utvikle godt samarbeid om mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Søknadsfrist er 15. februar 2012.
Catharina Elisabeth Arfwedson Wang, Institutt for psykologi, UiT Norges arktiske universitet
KONTAKT: catharina.wang@uit.no.
Publisert:
5. januar 2012
I annen halvdel av det 20. århundre har forekomsten av depresjon økt i alle aldersgrupper og i alle vestlige kulturer. Ifølge evolusjonslæren er all atferd innrettet mot å fremme overlevelse og reproduksjon. Hvordan kan evolusjonsmodeller forklare økning av depresjon?
Nils Inge Landrø, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo,
KONTAKT: n.i.landro@psykologi.uio.no
Stein Andersson
Publisert:
5. januar 2012
Virkningen av medikamentell behandling og psykoterapi ved depresjon er ofte overvurdert. Forståelsen av hvorfor depresjoner utvikles og for individuelle forskjeller i behandlingsrespons, kan utdypes av en psykobiologisk modell der nevrotransmittoren seretonin, nevrokognitive dysfunksjoner og avvikende informasjonsbearbeiding av emosjonelle stimuli er sentrale.
Depresjon hos barn og unge er en omfattende og gjennomgripende klinisk tilstand. Vi ønsker i denne artikkelen å presentere ny og oppdatert kunnskap som kan være nyttig i diagnostikk og behandling.
I Helsedirektoratets retningslinjer for behandling av tilbakevendende depresjoner er både medikamentell og psykologisk behandling beskrevet som sentralt, spesielt de strukturerte psykologiske tilnærmingene. Artikkelen gir en kort beskrivelse av de vanligste terapiformene og en avsluttende vurdering.
Arne Repål, spesialrådgiver OU, Klinikk psykisk helse og rusbehandling, Sykehuset i Vestfold HF. Spesialist i klinisk psykologi.
Publisert:
5. januar 2012
Bare et mindretall av personer med depresjon mottar i dag adekvat behandling. Ved å satse på dokumenterte former for veiledet selvhjelp kan flere raskere få psykisk helsehjelp.
Henrik Børsting Jacobsen, psykolog og postdoktor, Avdeling for smertebehandling, Oslo universitetssykehus, Ullevål.
KONTAKT: linnrode@gmail.com
Tore Charles Stiles
Publisert:
5. januar 2012
Norske psykologer står overfor en reell utfordring i møtet med pasienter som strever med både somatiske og depressive plager. Ignorerer vi de somatiske symptomene, risikerer vi å mislykkes med depresjonsbehandling.
Barseldepresjoner rammer hardt fordi det vekker skam og skyldfølelse når gleden og morsfølelsen uteblir. Disse vanskelige følelsene deles sjelden, og få kvinner med barseldepresjon fanges opp.
Nina Strand, journalist i Tidsskrift for Norsk psykologforening
Marianne Lind
Publisert:
5. januar 2012
Ellen Hartmann (t.v.) og Siri Gullestad er begge professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Oslo, og identifiserer seg med den psykodynamiske tradisjonen. De forteller om et perspektiv i endring – inspirert av forskning og nytenkning.
Tiltak med liten gevinst for den enkelte kan gi stor gevinst for samfunnet som helhet. De store positive effektene av det norske forbudet mot spilleautomater tyder på at myndighetene med fordel oftere kan vurdere intervensjoner på samfunnsnivå.
Arne Olav L. Hageberg, Journalist og nettansvarleg i Psykologtidsskriftet
Publisert:
5. januar 2012
Bruce Wampold, ein av dei fremste psykoterapiforskarane i verda, har innleidd eit kjærleiksforhold til ein viktig aktør i norsk psykologi. Kvar månad pakkar han snippsekken og dreg frå University of Wisconsin i Madison, USA til Vikersund i Buskerud for å leia forskingsinstituttet ved Modum Bad.
