Påstand: Norske psykologer er mer opptatt av å posisjonere seg fagpolitisk i samfunnet enn å studere samfunnspsykologiske tenkemåter. Sant eller ikke? Denne boka gir et nyttig spark i baken til norske psykologer.
Menigheter har ofte stor gjennomsiktighet. Da er det ikke enkelt å lufte temaet med presten. Hvor skal man da henvende seg hvis psykologen ikke vil ta en imot?
Joar Øveraas Halvorsen, Institutt for psykologi, NTNU, Nidaros DPS, St. Olavs hospital
Publisert:
5. august 2011
Hvis vestlige land, som har ledet vei i utviklingen av menneskerettighetene, ikke makter å demonstrere forpliktelse når det gjelder humanitærretten og menneskerettighetene, vil den internasjonale menneskerettighetsbevegelsen miste troverdighet.
Nora Sveaass, Menneskerettighetsutvalget i Norsk Psykologforening
Publisert:
5. august 2011
En profesjonsforening vil alltid måtte foreta noen valg når det gjelder hvilke temaer som skal belyses eller kritiseres, og disse valgene må begrunnes både i fagetiske retningslinjer, psykologisk kunnskap og grunnleggende menneskerettigheter.
Elisabeth Norman, Institutt for samfunnspsykologi, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen
KONTAKT: elisabeth.norman@psysp.uib.no
Emma Jones
Mark C. Price
Publisert:
5. august 2011
Bevissthetsforskningen viser at det er problematisk å skille skarpt mellombevisst og ubevisst tenkning. Men nyere studier av ubevisst beslutningstaking tar ikke høyde for dette.
Eilert Ringdal, Forhandlingssjef i Psykologforeningen
Karsten K. Langfeldt
Publisert:
5. august 2011
Tariffoppgjøret er i havn, og selv om lokale forhandlinger gjenstår, kan vi her bringe resultatene av lønnsoppgjøret i henholdsvis HSH/HUK-området og for helseforetakene.
Fører psykologisk behandling av diffuse smertetilstander til raskere tilbakeføring til arbeidslivet? Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten håper å finne svar når de nå går i gang med å lage en kunnskapsoversikt på oppdrag av Norsk Psykologforening.
På bestilling fra Psykologforeningen skal Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten lage en systematisk oversikt over effekt av tiltak for å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern.
Marit Hannisdal, Hilde Schei var leder for Psykologforeningens spesialistutvalg for klinisk arbeidspsykologi fra opprettelsen i 2007 til 2010. Marit Hannisdal er nåværende leder.
Andreas Joner
Publisert:
5. august 2011
Klinisk psykologi står i fare for å bli en sneversynt disiplin som ikke evner å se utover terapirommet.
Mange personer med schizofreni ønsker å jobbe, og er i stand til det, men får ikke sjansen. Gitt muligheten til jobb opplever mange at de får et mer normalt liv, med økt livskvalitet, færre symptomer og bedre sosial fungering.
Simon Øverland, Institutt for samfunnspsykologi, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen & Avdeling for samfunn og psykisk helse, Folkehelseinstituttet
KONTAKT: steinar.boyum@psyip.uib.no
Ann Kristin Knudsen
Arnstein Mykletun, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt
KONTAKT: simon.overland@iuh.uib.no
Publisert:
5. august 2011
Psykiske lidelser er en av hovedårsakene til sykefravær og uførepensjonering. Vi trenger mer kunnskap om hvordan vi best hjelper mennesker med psykiske lidelser til deltagelse i arbeidslivet.
Jon Fiske, Fagutvalget for arbeids- og organisasjonspsykologi
Jan-Martin Berge
KONTAKT: jon.fiske@nav.no
Publisert:
5. august 2011
Yrkesvalgpsykologisk teori og metode har tilført betydelig kunnskap om personers ressurser og muligheter i arbeidslivet. Kunnskapen har bidratt til at flere med nedsatt arbeidsevne kan delta og mestre arbeidslivets krav.
Noen arbeidstakere utvikler psykiske plager etter mobbing på jobb. Målet med denne artikkelen er å gjøre behandlere i psykisk helsevern bedre rustet til å hjelpe personer som har erfart negative følger av mobbing.
Pål Kraft, Instituttleder ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
KONTAKT: fanny.duckert@psykologi.uio.no.
Publisert:
5. august 2011
Norsk arbeidsliv taper hvert år store summer på grunn av alkoholrelaterte problemer på arbeidsplassen. Tidlig intervensjon vil kunne forebygge vanskene og øke muligheten for endring av risikofylte drikkemønstre.
Personer med ervervet hjerneskade har ofte vansker med å komme tilbake til jobb. Det skyldes ikke bare følgetilstander av hjerneskaden, men også mangler ved den oppfølgingen som gis.
Henrik Daae Zachrisson, Atferdssenteret, Unirand, Universitetet i Oslo
Arnstein Mykletun, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt
KONTAKT: simon.overland@iuh.uib.no
Publisert:
5. august 2011
Rundt syv prosent av alle norske familier kan defineres som fattige. Å vokse opp i en slik situasjon er forbundet med øket risiko for problemer på de fleste områder av barns utvikling, som språk, kognisjon, adferd og somatisk helse.
Marit Hannisdal, Hilde Schei var leder for Psykologforeningens spesialistutvalg for klinisk arbeidspsykologi fra opprettelsen i 2007 til 2010. Marit Hannisdal er nåværende leder.
Publisert:
5. august 2011
Hva om listen over hva en er flink til, blir lengre enn listen over det vonde og vanskelige?
Arne Olav L. Hageberg, Journalist og nettansvarleg i Psykologtidsskriftet
Publisert:
5. august 2011
Eit øs av fagleg innputt, varme, sol, språkbarrierar og internasjonal forbrødring, historie, glas og betong, kulturell kontekst og nye teoriar: Å vera på europeisk psykologikongress grensar til det overveldande.
