Arbeidslivet må forstås

Norske utdanningsinstitusjoner har i de siste årene styrket den kliniske delen av profesjonsstudiet i psykologi på bekostning av arbeids- og organisasjonspsykologifaget. Det er viktig å erkjenne hvilke uheldige følger dette kan få – også for klinikerne. Klinisk psykologi står nå i fare for å bli en sneversynt disiplin som ikke evner å se utover terapirommet.

Bakgrunnen for vår sterke påstand blir kanskje klarere hvis man stiller seg følgende spørsmål: Hvor kommer mange av de voksne klientene som oppsøker psykolog fra, og hvor går de når de forlater terapirommet? Riktig svar på begge spørsmålene er selvsagt: jobben! Hvis kliniske psykologer ikke har gode kunnskaper om en av de viktigste arenaene klientene oppholder seg i, nemlig arbeidsplassen, vil de selvsagt få store vansker med å forstå og hjelpe sine klienter til en bedre fungering.

Et viktig samfunnsoppdrag for psykologstanden er å bidra til at voksne mennesker, også de med nedsatt psykisk helse, deltar i arbeidslivet. Vi vet i dag at arbeidsplasser ikke bare forebygger, men også skaper psykiske lidelser blant sine arbeidstakere. Vi savner likevel grunnleggende organisasjonspsykologisk forskning om hvilke konstruktive og destruktive faktorer som utspilles på jobben, og om hvordan man kan forebygge og intervenere til beste for både arbeidsgiver og arbeidstaker.

I dette perspektivet er det gledelig at spesialiteten Klinisk arbeidspsykologi ble opprettet i 2008. Spesialiteten gir formell kompetanse i kartlegging av arbeidsevne og arbeidsplass, terapeutiske metoder for de vanlige psykiske sykemeldingsårsaker, hemmende og fremmende faktorer for arbeidsdeltakelse, arbeid og psykisk helse, arbeidsmiljø, sykemeldingsoppfølging, lederveiledning og kunnskap om mobbing og konflikt.

De følgende sju fagartiklene belyser ulike områder innenfor feltet klinisk arbeidspsykologi. På hver sin måte bidrar områdene til å øke psykologers forståelse av sine klienters arbeidsrelaterte problemer.

God lesning!