Erfaring og forskning har vist at psykoterapi har hjulpet mange til å håndtere psykiske vansker som angst, depresjon, rusmiddelproblemer, psykose, søvnvansker, negativt selvbilde og mangel på selvtillit. For mange er likevel psykoterapi noe fremmed. De fleste av oss er vant til å gå til lege når det feiler oss noe. Der får vi kanskje foreskrevet medisin og blir bedt om å ta det rolig noen dager. I psykoterapi er du selv aktiv deltaker i behandlingen av de problemene du opplever.
Anders Landmark, psykologspesialist og psykoanalytiker, Bup-Vest, Diakonhjemmet sykehus
Espen Idås, spesialister i klinisk barne- og ungdomspsykologi
Eystein Victor Vaapenstad, Dr.philos.
Publisert:
5. desember 2012
Fagfolks standardiserte og tekniske sykdomsforståelse tilslører barns opplevelse av å leve med ADHD, med et lite kjent omfang av alvorlige bivirkninger.
Ole Jacob Madsen, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo** Artikkelen er en videreutvikling av førsteforfatters masteroppgave i kultur- og samfunnspsykologi, levert høsten 2016 ved Psykologisk institutt, UiO.
Publisert:
5. desember 2012
Torgeir Hillestad retter i novemberutgaven en bredside mot temanummeret om kritisk psykologi. Som gjesteredaktør vil jeg her prøve å oppklare de sentrale punktene i kritikken.
Monica Sarfi, Psykolog/ph.d., Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF), UiO
Helge Waal, Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF)
Publisert:
5. desember 2012
Walhovd og kolleger mener kvinnene kan avvikle sin LAR-behanding ved gradvis nedtrapping. De etterlyser sterkere evidens for fortsatt LAR-behandling, men legger liten vekt på at vi per i dag heller ikke har systematiske studier som evaluerer effekten av nedtrapping.
Det er bedre å gi anbefalinger for Legemiddelassistert rehabilitering i svangerskapet basert på tilgjengelig kunnskap enn å komme med en anbefaling med et mye tynnere kunnskapsgrunnlag – fordi man tror at dette skulle være bedre for barnet.
Tilregnelighet er blant samfunnets vanskeligste spørsmål. Fremfor å frykte store og raske reformer er det heller grunn til å frykte at alt blir ved det gamle.
Om man prioriterte å gi et begrenset poliklinisk behandlingstilbud til alle man valgte å avvise, ville det ikke gitt mer enn en moderat reduksjon i tilbudet til de som faktisk får behandling. Det viser denne studien basert på tall fra 2007 fra fem distriktspsykiatriske sentre.
Er psykologen psykopatens nyttige idiot, og terapisituasjonen hans lekegrind? Det er lite trolig at alle med psykopatidiagnose vil ha utbytte av behandling, men det er forhastet å avvise at behandling kan ha positiv effekt for mange.
Charlotte Reedtz, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU), Nord
Publisert:
5. desember 2012
En kortversjon av De Utrolige Årenes foreldreprogram, spesielt rettet mot alminnelige barn, er et effektivt virkemiddel for å endre foreldres oppdragelsespraksis til en mer positiv foreldrestil og for å styrke deres opplevde kompetanse i foreldrerollen.
Enkelte personer med utviklingshemning og selvskadingsproblematikk har en atferd som er uforenlig med selvskadingen. Denne atferden blir kalt selvhindring. Kjennskap til relasjonene mellom selvskading og selvhindring har stor betydning ved behandling.
Bruk av regelmessige tilbakemeldinger styrker pasientenes utbytte av psykoterapi. Men hvordan kan travle klinikere gå frem for å innføre systematisk evaluering i sin egen praksis?
Arne Olav L. Hageberg, Journalist og nettansvarleg i Psykologtidsskriftet
Publisert:
5. desember 2012
Tidsskriftet reiste til Storbritannia og fann ein motkultur. På austkanten av London møtte vi to frittalande fagutøvarar som står trygt i ein tradisjon med røter i R.D. Laing og sekstitalets akademisk funderte psykiatrikritikk.
Mye av den faglige utviklingen og nytenkningen i dagens psykologiske yrkesutøvelse har skjedd gjennom andre kanaler enn profesjonsutdannelsen. Alternative studiemodeller er vel verdt en granskning.
Freud fikk oss til å forstå at det å lytte til pasienten kan være lurt, men nå ser det ut til at psykoanalysen er på vikende front. Har Freud en plass i norsk helsevesen?
Beate Brinchmann, psykologspesialist ved Nordlandssykehuset HF
Arnstein Mykletun, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Publisert:
5. desember 2012
Flere får i dag uføretrygd for psykiske lidelser enn for muskel og skjelettsykdommer, viser ferske tall fra Nav. Virker myndighetenes foretrukne modell for jobbstøtte?
Arne Olav L. Hageberg, Journalist og nettansvarleg i Psykologtidsskriftet
Publisert:
5. desember 2012
Kristin Clemet (bildet) og Gerd Kvale innledet da sentrale og lokale ledere tolv måneder før landsmøtet ble invitert til å tenke høyt rundt valg av nytt hovedsatsingsområde for Psykologforeningen.
Nina Strand, journalist i Tidsskrift for Norsk psykologforening
Yngve Olsen Sæbbe
Publisert:
5. desember 2012
Eva Therese Næss er spesialist i klinisk psykologi, og underviser på profesjonsstudiet ved Universitetet i Tromsø. Som universitetslektor er klinikeren i henne mer levende enn noen gang.
