Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Aksenttegnene hører til de diakritiske tegnene, dvs. skrifttegn som ikke er bokstaver eller tall.
Venstrevendt aksent (`, grav aksent, fransk accent grave) ble før brukt i noen ord der e skulle uttales æ, men den er fjernet i gjeldende rettskrivning. Det heter en premiere. I uttaleangivelser i ordbøker brukes den for å angi tonem 2, dvs. som i bønner og løker. I nynorsk angir den fremdeles æ-uttale: låta –lèt (presens, nåtid)–lét (preteritum, fortid). Den brukes i noen fremmedord, f.eks. à jour. Hvis slike ord brukes i sammensetning, tas ikke aksenten med: ajourføre. Aksenten brukes både i bokmål og nynorsk for å markere forskjell mellom ellers like ord: òg (adverb; Vær med du òg, til forskjell fra konjunksjonen: du og (j)eg).
Høyrevendt aksent (´, akutt aksent, fransk accent aigu) angir trykk i ord som kafé og allé. Det er valgfritt om en bruker den når en bøyer ordet: alléen eller alleen. Den angir tonem 1 i ordbøker, som i uttalen av bønder og blomster. Den brukes over e for å markere forskjell fra e i andre ord som ellers skrives likt: én (tallord), en (ubestemt artikkel). Det er egentlig feil å bruke den slik i andre ord, men det er vanlig og praktisk: vár (forsiktig), var (fortid av være). Men det er altså bare ved den ene av to homografer (ord med ulik betydning som skrives likt). – Vær nøye med å la aksenten vende riktig vei! Ikke bruk venstrevendt bestandig bare fordi den kanskje er lettere å taste enn høyrevendt.
Sirkumfleks (^, ofte kalt «møne») brukes i bokmål i et fôr, å fôre og sammensetninger. I nynorsk også i vêr (bokmål vær). Den markerer bortfall av en d-aktig lyd (ð) i gammelnorsk, som i ferð (reise) og ferðugr (ferdig, reiseklar).
Dag Gundersen, ordbokredaktør og professor i nordisk språkvitenskap
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Kommenter denne artikkelen