Du er her

Friske barn er KrFs mål

Norge trenger en ny regjering som setter menneskeverdet i sentrum, gjennom aktiv forebyggingspolitikk.

Publisert
5. desember 2012

SKOLE: Forebyggende psykisk helsetiltak for barn og unge er helt grunnleggende. Derfor satser KrF på å øke ressursene i skolehelsetjenesten, skriver Line H. Hjemdal, partiets helsepolitisk talskvinne.

Illustrasjonsfoto: YAY Micro

DEBATT: STORTINGSVALGET 2013

 

Det blir ofte sagt at det er lettere å bygge friske barn enn å reparere syke voksne. Det tror jeg det er mye rett i. Tilrettelegging av gode oppvekstmiljøer både i familien, på skolen og på fritidsarenaer er blant KrFs hjertesaker. Forebyggende psykisk helsetiltak for barn og unge er helt grunnleggende. Derfor satser KrF på å øke ressursene i skolehelsetjenesten og ved helsestasjoner, nettopp med dette som siktemål. Vi ønsker ikke bare flere helsesøstre og leger, men vi mener at kommunene også trenger flere yrkesgrupper i det forebyggende arbeidet.

Skolen

Skolen tar mye av barns våkne tid. Ikke bare faglig lærdom blir tilegnet den unge på skolebenken, men også sosiale ferdigheter. Ofte henger dette sammen, slik at barn og unge som er dyktige sosialt sett, også oppnår gode skoleresultater. Man yter ikke maksimalt faglig om man blir mobbet eller frykter hva som venter neste skoledag eller friminutt. Mental Helse Ungdom mener at et trygt og godt læringsmiljø skal være det høyeste prioriterte mål i norsk skolepolitikk. Samtidig må vi ikke glemme at skolen bare er én av flere arenaer barn og unge møtes på. Det er også viktig at de som står på for idretts-, kultur-, og fritidstilbudene i Norge, er seg bevisste sitt ansvar for å bekjempe mobbing, og forebygging.

Mobbing

For å forebygge psykiske lidelser er mobbeforebyggende tiltak helt grunnleggende. I en undersøkelse av 160 voksne polikliniske pasienter i Sør-Trøndelag hadde nesten halvparten opplevd mobbing i barndommen. De samme resultatene er blitt funnet i flere studier. En studie som ble publisert 5. november i år fra Nordlandsforskning, viser at ensomhet og mobbing er gjennomgående i de kvalitative intervjuene, både fra grunnskolen og opp til deres nåværende livssituasjon. I intervjumaterialet er frafallet på videregående oppgitt å være utslag av tidligere vanskelige erfaringer fra oppvekst og grunnskole. Slike erfaringer drar de med seg videre, i møte med videregående, helsetjenesten, Nav og arbeidslivet. Studien viser en sammenheng mellom tidligere erfaringer som mobbing, ensomhet og utrygghet og vansker med å finne en trygg forankring som unge.

For å forebygge psykiske lidelser er mobbeforebyggende tiltak helt grunnleggende

For meg som politiker bekrefter disse funnene at KrF er på rett vei når vi i vår skolepolitikk mener at skolens fremste oppgave er å gjøre alle barn og unge til vinnere i sitt eget liv. Regjeringen Bondevik lanserte i 2002 «Manifest mot mobbing». Skoler ble tilbudt antimobbeprogrammer. Det sterke fokuset og de ambisiøse målene ga resultater. Mens mobbingen økte med gjennomsnittlig 10 prosent per år i perioden 1995 til 2001, var mobbingen i 2004 redusert med hele 30 prosent. Det viser at det går an å redusere mobbingen i skolen. Trygge barn og unge er også mer robuste til å ta egne valg. Dermed er de mindre utsatte for å forsøke rusmidler.

KrF er fornøyde med at ventetidsgarantien trådte i kraft i 2007, slik at unge under 23 år får behandling raskere. Når man er ung og sårbar, mener vi likevel at opp mot 65 dager er lang tid å vente før man får hjelp. KrF vil arbeide for å redusere ventetiden til 20 dager. Dette er et tall som både Mental Helse Ungdom og Rådet for psykisk helse sier seg fornøyd med.

«Menneskeverd i sentrum» er slagordet til KrF. Vi mener at Norge trenger en ny regjering etter valget 9. september neste år, som nettopp setter menneskeverdet i sentrum gjennom aktiv forebyggingspolitikk.

line.hjemdal@stortinget.no

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 49, nummer 12, 2012, side

Kommenter denne artikkelen