Om å møte hjerneskaden ensomt alene – og sammen med dem som utgjør ankerfestet i livet. Med sitt innenfraperspektiv gir boka et bidrag som fagartikler sjelden evner å fange.
Psykisk helsearbeid i kommunene og lavterskelpsykologien har manglet gode fagbøker. To bøker prøver å imøtekomme dette, og jeg var spent. Ville jeg få svar, retning, nye kunnskaper?
Kjell Martin Moksnes, Alderspsykiatrisk avdeling, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus
Publisert:
5. mars 2013
Selv blant eldre med svært alvorlige, terapiresistente depresjoner er det få som får ECT-behandling. Men med moderne ECT er kognitive svekkelser ikke noe stort problem
Sertifisering har vist seg å være en svært effektiv måte å kontrollere kompetanse på. Likevel mangler vi i dag en uavhengig part som kan kontrollere testbruken her til lands.
Karen Eimot, Mastergradsstudenter i psykologi, Universitetet i Oslo
Madeleine Dalsklev, Fagpolitiske rådgivere i Psykologiforbundet
Publisert:
5. mars 2013
Vil det skape utrygghet for pasientene at mastergradsutdannede får en psykologtittel som speiler deres kompetanse? Vi har til gode å høre konkrete og realistiske eksempler på dette.
Elin Fjerstad, psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet Sykehus
KONTAKT: elin.fjerstad@diakonsyk.no
Torkil Berge, Norsk Psykologforening
KONTAKT: torkil.berge@diakonsyk.no
Petter Ekern, Prosjekt Klinisk Helsepsykologi
KONTAKT: torkil.berge@diakonsyk.no
Ingrid Hyldmo, NKS Olaviken Behandlingssenter
Nina Lang
Publisert:
5. mars 2013
Ikke alt kan forebygges. Skal vi hjelpe de som alt har fått en sykdom til å holde seg så friske som mulig, må fysisk og psykisk helse ses i sammenheng.
Sitatet er hentet fra Ali på 6 år. Mange voldsutsatte minoritetsbarn mottar et dårligere tilbud fra hjelpeapparatet enn etnisk norske barn gjør, viser ny rapport.
Jon Vøllestad, psykolog ved Solli DPS og førsteamanuensis II ved Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen
Per Einar Binder
KONTAKT: ingrid.dundas@uib.no
Publisert:
5. mars 2013
Å møte sine egne opplevelser med ikke-dømmende oppmerksomhet styrker livskvalitet og senker symptombelastning. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan oppmerksomt nærvær, eller «mindfulness», kan ha relevans for klinisk arbeid med rusproblemer.
Kunnskap om klinisk symptomutforming og kunnskap om kognitive dysfunksjoner ved posttraumatisk stressforstyrrelse kan bidra til bedre differensiert forståelse og behandling av tilstanden.
Kenneth Hugdahl, Inst. for biologisk og medisinsk psykologi, Psykologisk Fakultet, Univ. i Bergen
KONTAKT: hugdahl@uib.no
Lars Ersland
Kerstin J. Plessen
KONTAKT: kerstin.plessen@uib.no
Publisert:
5. mars 2013
Hvordan barn opplever en MR-undersøkelse er dårlig kartlagt. Vår spørreskjemastudie tyder på at barn med og uten psykisk lidelse tåler bra å gjennomgå MR-undersøkelser.
Som ung mann var forfattar og journalist Erling Lægreid (1939–2011) sivilarbeidar på Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU), ein institusjon i Oslo som tok imot ungdommar frå heile landet. «Eg har lurt på kven eg ville blitt dersom eg ikkje hadde jobba på SSBU», skreiv Lægreid fleire tiår seinare.
Rask symptomlette forbindes med effektiv terapi, men ofte også med raskt tilbakefall og rehenvisning. Lang tids psykodynamisk terapi der en utforsker de ubevisste sidene som skaper symptomene, kan da være mer effektivt.
John Kjøbli, forsker og seksjonsleder, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregionen Øst og Sør (RBUP) og Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo
Terje Ogden, Atferdssenteret, Unirand, Universitetet i Oslo
KONTAKT: terje.ogden@atferdssenteret.no
Publisert:
5. mars 2013
Forskning viser at fellesfaktorer spiller en vesentlig mindre rolle enn tidligere antatt. I tillegg til fellesfaktorer trenger klinikere konkrete behandlingsprosedyrer når de skal avhjelpe psykiske helseproblemer.
Arne Olav L. Hageberg, Journalist og nettansvarleg i Psykologtidsskriftet
Bjørn Erik Larsen
Publisert:
5. mars 2013
Kva skjer om ein gjer ørsmå endringar i oppbygginga av eit pengespel, som å bytta musikk eller justera spelefarten? Vil det gje målbare endringar hos dei som spelar?
