Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Ordet ulike levde sitt stillferdige liv fram til midten av forrige århundre, da det begynte å skyte en veldig fart, oversatt fra svensk olika.
Det gikk mote i dette. Ulike er egentlig bestemt form eller flertall av ulik, brukt om noe som avviker fra, er forskjellig fra, ikke er identisk med noe annet. I dag brukes ordet om alt fra det som virkelig er ulikt, videre som erstatning for flere eller forskjellige og til slutt som rent fyllstoff uten noe tillegg til informasjonen i setningen. Her er noen eksempler på alle tre typer:
Virkelig ulikhet: Ulike grupper trekker frem ulike ting; Disse ulike situasjonene krever ulike ting av oss; Det er bra at vi er i stand til å takle ulike situasjoner.
Erstatning for flere, forskjellige: Vi kan forestille oss ulike scenarioer; Det ble gitt mange forelesninger i ulike fag; Man kan tolke en bestemt tekst på ulike måter; De befant seg på ulike steder i Norge.
Unødvendig/setningsfyll: diskutere ulike mulige forklaringer; systematisk utrede ulike spørsmål knyttet til forskning; måten faget og ulike emner er organisert på; Jeg skal gi tre ulike eksempler; ta i bruk ulike teknologiske løsninger; ressurser som bibliotek og ulike internettkilder.
En kan vel si at om det ikke gir noe, så skader det heller ikke. Skaden ligger i at de som er «hekta» på ordet, bruker det omtrent ti ganger av ti mulige, og en slik ensformighet skjemmer teksten.
Dag Gundersen, ordbokredaktør og professor i nordisk språkvitenskap
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Kommenter denne artikkelen