Du er her

«Mamma slår bare når jeg er slem»

Sitatet er hentet fra Ali på 6 år. Mange voldsutsatte minoritetsbarn mottar et dårligere tilbud fra hjelpeapparatet enn etnisk norske barn gjør, viser ny rapport.

Publisert
5. mars 2013

Helsesøstre spør ofte ikke om vold, og barnevernsansatte har ofte ikke god nok kompetanse til å håndtere voldssaker i minoritetsfamilier. Dette er konklusjonen i en rapport forskeren Silje Berggrav har laget på oppdrag fra Redd Barna.

Sitatet i tittelen fant Berggrav skrevet med sirlig barneskrift på døren til et av barnevernskontorene hun besøkte i forbindelse med arbeidet med rapporten. Kildematerialet består av 20 informanter i barnevernet og ved helsestasjoner rundt i Norge, og like mange fagfolk som jobber innenfor volds- og minoritetsfeltet.

Hensikten med kartleggingen, som er utført for Redd Barna og finansiert av Extrastiftelsen, har vært å finne ut om terskelen er høyere i hjelpeapparatet for å gripe inn når et minoritetsbarn utsettes for vold i oppdragelsen.

– Vi opplever at det er en klar forskjellsbehandling av minoritetsbarna i hjelpeapparatet, sier barnefaglig leder Camilla Kayed hos Barneombudet, ifølge barnevernet.no.

Intervjuene tyder på at det å systematisk stille spørsmål for å avdekke vold ikke er vanlig blant helsesøstre.

Telemark politidistrikt presenterte 11. februar i år en rapport som viser at innvandrerbefolkningen er sterkt overrepresentert i alle typer kriminalitet i regionen, også familievold. Drøyt en av ti innbyggere i Telemark er innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Hvert femte barn som er fornærmet i en familievoldssak i Telemark fra 2007 til 2012, har innvandrerbakgrunn, skriver Telemarksavisa.

Kilder: Berggrav, Silje (2013). Tåler noen barn mer juling? En kartlegging av hjelpeapparatets håndtering av vold mot barn i minoritetsfamilier. Lastet ned fra www.reddbarna.no 12.2.2013.

Solbakken, Stine (2013). Familievold høyt representert. Nyhetsartikkel i Telemarksavisa. Lastet ned fra TA.no 12.2.2013.

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 50, nummer 3, 2013, side

Kommenter denne artikkelen