Du er her

Debatt og Kommentar

Publisert
5. mars 2013

Det er altfor stille fra oss psykologer i debatten om asylsøkende barn og unge.

Å satse på psykisk helse er kanskje det viktigste vi gjør for god folkehelse. Debatten både engasjerer og forplikter.

Det er en gåte at ikke psykisk helsepolitikk står høyere på dagsordenen.

Juss-Buss har vært i gang i 40 år. Det er på tide å starte opp Psyko-Buss. Blir Psykologforeningen, Oslo kommune og andre med?

Psykologer har i liten grad interessert seg for å jobbe terapeutisk med eldre. Hvorfor det?

Selv blant eldre med svært alvorlige, terapiresistente depresjoner er det få som får ECT-behandling. Men med moderne ECT er kognitive svekkelser ikke noe stort problem

Kunnskapen virker så solid at ingen forskere lenger tror på noen sammen heng mellom ECT og demensutvikling.

Hvor nysgjerrige er dere psykologer på Ligtning Process? Og hvor åpne er dere for at vi utenfor profesjonsstudiet kan ha en betydning for folks helse?

Redaktøren i Tannlegetidende bør tydelig beklage svært uheldig ordbruk om personer med personlighetsdiagnoser.

Tidsskriftets intervju med to psykiatrikritikere i London var merkelig lesning.

Sertifisering har vist seg å være en svært effektiv måte å kontrollere kompetanse på. Likevel mangler vi i dag en uavhengig part som kan kontrollere testbruken her til lands.

Det er alvorlig at redaktøren av Tidsskrift for Norsk Psykologforening tror at synspunktene mine forsøker å stoppe en fri meningsutveksling.

Vil det skape utrygghet for pasientene at mastergradsutdannede får en psykologtittel som speiler deres kompetanse? Vi har til gode å høre konkrete og realistiske eksempler på dette.

Ikke alt kan forebygges. Skal vi hjelpe de som alt har fått en sykdom til å holde seg så friske som mulig, må fysisk og psykisk helse ses i sammenheng.

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 50, nummer 3, 2013, side 242-259

Kommenter denne artikkelen