Er barn av innvandrere som selv er født og oppvokst i Norge mer utsatt for psykiske vansker enn ungdom med norsk bakgrunn? Trenger man egne teorier for å forstå psykiske vansker hos disse?
Hvordan forstår og utformer barn og voksne i vår tids fosterfamilier et felles hverdagsliv, og hvilke muligheter for relasjonsdannelse har de innenfor disse institusjonelle rammene?
I hvilken grad kan ungdommers utviklingsforløp påvirkes av ytre hendelser? Trine Waaktaar har studert hvordan negativ og positiv ytre påvirkning virker inn på ungdommers atferd over tid.
Laumann dokumenterer at det å oppholde seg i naturen kan redusere stress og ha en rekke gode helseeffekter, som bedre oppmerksomhet og konsentrasjon, og mer positive følelser.
Helgeland viser at det er viktig å se på psykiske lidelser i et utviklingsmessig langtidsperspektiv, og vektlegger betydningen av sosiale, kulturelle og kjønnsrelaterte faktorer i utviklingen av personlighetsforstyrrelser.
Det er primært de følelsesmessige relasjonene og den komplekse samspillsdynamikken mellom mennesker som befordrer forandring, utvikling og psykologisk vekst, skriver Holgersen, som argumenterer mot å nedtone språkets betydning.
Med utgangspunkt i nyere beslutningsmodeller undersøkte Kobbeltvedt samspillet mellom tenkning og følelser som ligger til grunn for vurdering av risiko og fare.
