Du er her

Rorschach-metoden er pålitelig

Rorschach-metoden gir pålitelige og gode resultater når man gjør metodisk grundige undersøkelser.

Publisert
1. desember 2004

Cato Grønnerød

forsvarte 11. juni 2004 sin avhandling Stability and change in the Rorschach method for dr.psychol.-graden ved Universitetet I Oslo.

Doktoranden har i fire studier under-søkt Rorschach-metodens status som en vitenskapelig basert personlig- hetsvurderingsmetode. Den første av fire studier vurderer forskjellige mål på enighet blant de som vurderer Rorschach-resultater, såkalt interskårerreliabilitet. Den andre studien undersøker hvorvidt Rorschach-metoden gir stabile resulta- ter når den blir administrert flere ganger etter hverandre, såkalt test–retest-reliabilitet, eller temporal stabilitet. Den tredje studien tar for seg bruk av Rorschach-metoden for å vurdere hvorvidt klienter i behandling faktisk endrer seg per-sonlighetsmessig som følge av terapien, og er således en vali-ditetsstudie. Andre og tredje studie er meta-analyser, hvor all tidligere forskning fra feltet oppsummeres. Den siste studien tar for seg bakgrunnen for et nytt system for behandling og tolkning av data fra Rorschach-metoden som er presentert i en ny lærebok doktoranden har vært medforfatter på.

Den aktuelle bakgrunnen for Grønnerøds avhandling er den til dels sterke kritikken metoden har blitt utsatt for de senere år. Resultatene fra studiene viser imidlertid at dersom man utfører metodisk grundige og gjennomtenkte under-søkelser, oppnår man like gode resultater som med andre personlighetstester. Stabiliteten over tid er høy, og metoden er godt egnet til å vurdere personlighetsendringer som følge av psykoterapi. Metodiske begrensninger og svakheter bidrar imidlertid ofte til dårligere resultater enn man ellers kunne oppnå. Doktoranden viser at når disse svakhetene blir tatt hensyn til, kan Rorschach-metoden ha til svært gode resulta-ter når det gjelder reliabilitet og validitet.

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 41, nummer 12, 2004, side

Kommenter denne artikkelen