Studien viser økt forekomst av kognitive og psykososiale problemer hos barn med epilepsi, og nødvendigheten av en tverrfaglig tilnærming i behandlingstilbudet barna får.
Ungdom med helseplager har en økt risiko for også å være mye plaget i tidlig voksen alder. Det trengs kunnskap om ressursfaktorer og belastningsfaktorer i de unges sosiale miljø som kan tenkes å påvirke utviklingen av slike plager.
Angst og depresjon forekommer hyppig i befolkningen, men blir ofte verken diagnostisert eller behandlet. Avhandlingen omhandler langtidskonsekvenser i form av mortalitet og arbeidsrelatert uførhet.
Hvordan oppfatter vi og husker vi det visuelle miljø? Hvilke attributter «kodes» i langtidshukommelse, og hvordan vil ulik erfaring påvirke dette? Dette er temaer i avhandlingen.
Forekomsten av depresjon øker i alle aldersgrupper og i alle vestlige kulturer. Mennesker som har opplevd én depresjon, har fordoblet risiko for å oppleve depresjon på nytt. Hva kan årsaken være?
Noen mestrer store påkjenninger, livskriser og stress uten særlige problemer. Andre får vansker av langt mindre grunner. Hva kan grunnene til slike forskjeller være? Og kan disse måles?
Avhandlinga tar for seg korleis nevropsykologiske metodar kan nyttast til å auka forståinga for viktige sider ved tenking og psykososial tilpassing hos pasientar med epilepsi.
