Jon T. Monsen, Professor ved Psykologisk institutt, UiO
KONTACT: eva.taarvig@lds.no
Ole André Solbakken, Drammen DPS–Thorsberg døgnseksjonPsykologisk Institutt, Universitetet i Oslo
KONTACT: roger.sandvik.hansen@vestreviken.no
Publisert:
6. august 2013
Endring i terapi vokser frem på mikroplanet gjennom den terapeutiske dialogen. Ofte er det vanskelig for terapeuter å se nyanser i pasientens responser og vite hva en skal adressere for å fremme slik endring. Affektbevissthetsmodellen spesifiserer seks fokusnivåer som hjelper terapeuter til å se hva pasienter til enhver tid strever med og hvordan en kan intervenere for å fremme optimal utvikling.
Asle Hoffart, Seniorforsker og Professor II, Modum Bad og Universitetet i Oslo
KONTACT: asle.hoffart@modum-bad.no
Tomas Formo Langkaas, Forskningsinstituttet, Modum BadPsykologisk institutt, Universitetet i Oslo
KONTACT: tomas.langkaas@gmail.com
Publisert:
6. august 2013
I psykoterapifeltet blir begrepene kognisjon og emosjon ofte satt opp mot hverandre. I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i dagligspråkets betydninger av ordene for å vise at kognitiv terapi ikke dreier seg om annet enn emosjoner, verken i beskrivelse, forklaring eller påvirkning av mentale problemer.
Per-Einar Binder, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen
Aslak Hjeltnes, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen
KONTACT: Aslak.Hjeltnes@psykp.uib.no
Geir Høstmar k Nielsen, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen
KONTACT: geir.nielsen@psykp.uib.no
Elisabeth Schanche, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen
KONTACT: Per.Binder@psykp.uib.no
Publisert:
6. august 2013
Emosjonsfokusert terapi søker endring ved å fokusere på opplevelsen av emosjoner her-og-nå. Relasjonell dynamisk psykoterapi utforsker og utfordrer mønstre i fortid og nåtid. Hvordan kan disse terapiformene best utfylle og berike hverandre?
Erik Stänicke, psykologspesialist, psykoanalytiker og president i Norsk Psykoanalytisk Forening, og førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, UiO.
Sverre Varvin, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, OsloPsykoanalytiker
Line Indrevoll Stänicke, psykologspesialist
KONTACT: erik.stanicke@psykologi.uio.no
Publisert:
6. august 2013
I en psykoanalyse er følelser det første som lyttes til i en pasients tale, men de er ikke det eneste som skal håndteres, evalueres og endres. Ethvert menneskelig psykologisk uttrykk kan forstås motivert av fantasier om relasjoner, følelser og avverge.
Jon Sletvold, psykologspesialist i privatpraksis, veileder og læreanalytiker ved Norsk Karakteranalytisk Institutt
KONTACT: j-sle@online.no
Publisert:
6. august 2013
Med fokus på form, stil og «hvordan» kan terapeutens aktivitet oppfattes som umiddelbare reaksjoner på pasientens emosjonelle kommunikasjon heller enn som intervensjoner.
Marianne Hoffart, Tiller distriktspsykiatriske senter og Psykologisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Birgit Svendsen, Psykologisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
KONTACT: birgit.svendsen@svt.ntnu.no
Publisert:
6. august 2013
Når ens følelsesmessige aktivering er forvirrende og overveldende, er det vanskeligere å regulere oppmerksomhet, atferd og emosjonsuttrykk. Kunnskap om barns emosjonelle utvikling kan ha betydning for hvordan man bør møte barn henvist med mistanke om AD/HD.
Birgit Svendsen, Psykologisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
KONTACT: birgit.svendsen@svt.ntnu.no
Karl Jacobsen, Psykologisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
KONTACT: birgit.svendsen@svt.ntnu.no
Publisert:
6. august 2013
Terapeutisk arbeid med barn bør bidra til økt integrering av emosjonelle og kognitive prosesser. Det kan styrke mentale grunnfunksjoner som emosjonsregulering og oppmerksomhet.
Tore Johnsen, Nidaros DPS og St. Olavs Hospital, Trondheim
KONTACT: tore.johnsen@stolav.no
Publisert:
6. august 2013
Tradisjonelt har psykologien hatt begrenset interesse for å klargjøre den subjektive dimensjonen ved emosjoner, men faget kan få hjelp av fenomenologien til å ta skritt videre.
Roger Sandvik Hansen, Drammen DPS–Thorsberg døgnseksjon
Jonas Fuglestved Bakkevig, Drammen DPS–Thorsberg døgnseksjonLovisenberg DPS
Bernt Langvasbråten, Drammen DPS–Thorsberg døgnseksjonBUP Asker
Ole André Solbakken, Drammen DPS–Thorsberg døgnseksjonPsykologisk Institutt, Universitetet i Oslo
KONTACT: roger.sandvik.hansen@vestreviken.no
Publisert:
6. august 2013
Intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP) retter seg mot å hjelpe pasienten til optimal tilgang på konfliktfylte følelser gjennom systematisk fokus på opplevelsen av disse følelsene, fortløpende utfordring av forsvar og regulering av angst.
Jan Reidar Stiegler, Institutt for emosjonsfokusert terapi
KONTACT: stiegler@ipr.no
Publisert:
6. august 2013
I emosjonsfokusert terapi er målet å hjelpe pasienter til å benytte sine emosjonelle ressurser for å orientere seg i verden. Opplæringen i metoden innebærer også at terapeuten trenger å bli inngående kjent med egne emosjoner.
Nina Strand, journalist i Tidsskrift for Norsk psykologforening
Unni Tobiassen Lie
Publisert:
6. august 2013
Å unngå vanskelige følelser i terapien gjør at pasienten liker terapeuten, men pasienten blir ikke bedre av den grunn, fant Pål Ulvenes. Hans forskning på båndet mellom pasient og terapeut vekker internasjonal oppsikt.
Tor Levin Hofgaard, president i Norsk psykologforening
Publisert:
6. august 2013
I november er det landsmøte i Psykologforeningen. Foreningens øverste politiske organ møtes hvert tredje år. Vedtakene vi fatter da, blir avgjørende for vårt politiske arbeid de neste årene. Viktigste spørsmål blir trolig utdanning og hovedsatsing.
