Artikler innen sjangeren evidensbasert psykologisk praksis (EBPP) har som formål å gi leseren tilgang på psykologfaglige resonnementer som viser frem bruken av forskning innenfor et psykologfaglig område.
Sjangeren skal være meritterende for publiseringspoeng og må derfor må følge visse krav (se redaksjonelle retningslinjer under).
Vi ønsker et stort mangfold av tekster velkommen og er interessert i bidrag fra alle områder der psykologer utøver faget sitt, inkludert f.eks. organisasjons-, samfunns- og helsepsykologi, forskningspraksis og fra testfeltet.
Vi vurderer artikler som er skrevet på engelsk, les mer om publisering på engelsk her.
Artiklene skal som hovedregel ikke overskride 30 000 tegn (ca. 4500 ord) inkludert mellomrom, referanser, tabeller og figurer.
Manus sendes inn til ScholarOne manuskriptsentral.
Redaksjonelle retningslinjer
Forfatter skal presentere et resonnement som gjør det mulig for leseren å sette seg inn i den psykologfaglige arbeidsprosessen. Se for deg at du skal gi en psykolog som ikke kjenner ditt fagfelt, en innføring i ditt felt eller arbeidsmetode.
Artikler innen sjangeren EBPP må tilpasses det aktuelle fagområdet og ta utgangspunkt i Prinsipperklæringen: «Evidensbasert psykologisk praksis er integrering av den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål.»
Arbeidet må ta utgangspunkt i problemstillinger som kan oppstå i psykologpraksis. I mange tilfeller vil artiklene basere seg på et kasus eller en klinisk populasjon.
Så langt det er mulig, skal implikasjoner for praksis nevnes i sammendrag (abstract) og diskusjon. Se ellers Mål og fokus (Aims and Scope) for Tidsskrift for Norsk psykologforening for en beskrivelse av våre redaksjonelle prioriteringer.
For psykologer i annen praksis, som samfunns-, organisasjon- eller helsepsykologi, kan det f.eks. være aktuelt å presentere gjennomføring av forebyggingsarbeid i en spesifikk kommune, eller belyse balansering av rolleutfordringer i konsulentarbeid i en organisasjon med lav psykologisk trygghet.
Førsteforfatter må være psykolog.
Sjangeren krever ikke et systematisk litteratursøk eller analyse av nyeste forskning. Men må du beskrive hvorfor du vurderer at litteraturen du presenterer er egnet til å belyse problemstillingen, og hvordan du har søkt den frem.
Problemstillingen kan formuleres som et spørsmål som artikkelen prøver å besvare.
Eksempelvis:
- Arbeidsrettet behandling ved alvorlig psykisk lidelse i spesialisthelsetjenesten?
- Hvordan identifisere psykiske helsevansker hos personer med autismespekterforstyrrelser?
- Hvordan tolke resultater på depresjonskartleggingsverktøyet PHQ9 ved ufullstendig besvarte skjemaer?
- Kan naturhytter egne seg som terapeutisk rom?
Sentrale elementer i artikkelen
Artikkelens struktur vil variere etter problemstillingen. Her presenterer vi noen sentrale elementer som vil få ulik vekt avhengig av hva du skriver om. F.eks. er det ikke et krav å redegjøre for teoretisk forankring hvis artikkelens hovedformål er å vise hvordan man kan bruke et testinstrument på en kulturtilpasset måte i en lokal BUP.
Presis problemstilling med redegjørelse
I innledningen presenterer du kort en psykologfaglig problemstilling eller et tema som du skal belyse i artikkelen. Vær oppmerksom på at fagfellen skal vurdere om artikkelen evner å belyse problemstillingen eller temaet du har presentert. Problemstillingen må være klar og konsis.
Det psykologfaglige resonnementet
Det finnes ikke forskning som kan gi spesifikke direktiver for hvilken tilnærming som vil ha størst nytte for din unike klient, pasient eller gruppe. I artikkelen skal du presentere hvordan man kan arbeide psykologfaglig med en spesifikk problemstilling i lys av søylene i erklæringen. Det er det psykologfaglige resonnementet vi ønsker å få belyst.
Eksempel 1: En metaanalyse av høy kvalitet har blitt publisert i et anerkjent vitenskapelig tidsskrift som viser at metode X har svært høy effekt på depressive lidelser. Du har en pasient som oppfyller diagnosekriteriene for en depressiv lidelse, og du har solid kompetanse i metode X. Men pasienten har også epilepsi i tinninglappen, som gjerne opptrer sammen med en depressiv lidelse. Spørsmålet er om denne pasienten vil ha nytte av metode X, eller om du trenger å hente fra andre modeller. I artikkelen beskriver du hvordan du har funnet litteratur om depresjon som følge av tinninglappepilepsi, og hvorfor du har erfart at metode X ikke er nyttig for slike pasienter. I artikkelen deler du med leseren hvordan du har jobbet med denne problemstillingen.
Eksempel 2: Evidensbasert utredning av autismespekterforstyrrelser blant personer som har et minoritetsspråk som førstespråk, vil kreve at psykologen tilpasser standardisert utredning til den aktuelle klienten. Hvis du skriver en artikkel om hvordan du har arbeidet med slike utfordringer, må teksten presentere de aspektene ved saken som gjør at de standardiserte fremgangsmåtene ikke er best egnet..
Forskningsgrunnlaget
Gi en presentasjon av forskningsgrunnlaget og/eller litteraturen arbeidet ditt baserer seg på. Ofte vil presentasjonen omfatte en litteraturgjennomgang.
I utgangspunktet er ikke et systematisk litteratursøk nødvendig, men du må redegjøre for forskningslitteraturen du baserer din tilnærming på. Leseren må få en oversiktlig og utvidet begrunnelse for valg av litteratur, og fremgangsmåten du har brukt for å finne den. Husk at fagfellen vil bli bedt om å vurdere om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig dekket, basert på problemstillingen du har presentert.
Evidensbasert psykologisk praksis innebærer at psykologen er godt kjent med fortrinnene og begrensningene ved forskjellige typer studier. Dette inkluderer en refleksjon rundt at ulike forskningsdesign er egnet til å besvare ulike spørsmål. Derfor vil det styrke artikkelen om du i avslutningsavsnittet trekker frem noen kritiske merknader til forskningsevidensen du har presentert.
Har du arbeidet med en problemstilling som du ikke finner så mye litteratur på? I så fall er dette interessant for dine psykologkolleger. Du finner en link her til en artikkel som drøfter survivor guilt (overlevesesskyld), et begrep det er knyttet en konsensusoppfatning til, men som ikke er blitt systematisk undersøkt i forskning. Problemstillinger av denne typen egner seg godt som utgangspunkt for artikkelsjangeren EBPP. Etter å ha redegjort begrepet overlevesesskyld presenterer forfatterne hvordan de arbeider terapeutisk med et fenomen basert på klinisk erfaring og forskning på kliniske fenomen som har fellestrekk med overlevelsesskyld. De tar utgangspunkt i intervensjoner som er studert for andre pasientpopulasjoner (depressive lidelser), og forklarer hvorfor de erfarer at disse er nyttige også for sin pasientgruppe (komplisert sorg).
Teoretisk forankring
Avhengig av problemstilling vil det noen ganger være nødvendig at du gir en redegjørelse av hvilken modell eller hvilket faglig fundament du baserer arbeidet på.
Når du redegjør for den teoretiske forankringen for din tilnærming, må du være presis. Samtidig er det viktig at det primært er dine refleksjoner og analyser som trenger gjennom. Leseren vil heller lære hvordan du har tolket modellen og bruker den, enn å lese om den originale modellen. Husk at leseren er psykolog, det er ikke nødvendig å redegjøre for grunnleggende teori.
Kontekst og sentrale kjennetegn
Pasientens, klientens eller gruppens egenskaper og kontekst er avgjørende faktorer i en evidensbasert psykologisk praksis. Av den grunn vil det som regel være nødvendig at artikkelen inneholder en beskrivelse av sentrale kjennetegn ved den spesifikke pasienten/klienten/gruppen/kontekst som problemstillingen din omhandler.
Oppsett
Artiklene i sjangeren vil variere i form.
Artikkelen må inkludere innledning og problemstilling, et avsnitt om fremgangsmåte som beskriver rasjonale for og valg av inkludert forskningslitteratur eller andre kilder, og en oppsummering til slutt.
Her følger et eksempel på et mulig oppsett:
Innledning: Her beskrives bakgrunn og kontekst, og avsnittet avslutter med en presisering av problemstillingen. Innledningen skal ikke ha overskrift.
Fremgangsmåte: Avsnittet skal inneholde en presis og tydelig redegjørelse av hvordan du/dere har søkt frem litteratur og kilder, og de kliniske eller psykologfaglige vurderingene som ligger til grunn for valget. Det er ikke et krav at litteratursøk er systematisk.
Presentasjon av forskningsgrunnlaget: Hvis artikkelen presenterer et forskningsgrunnlag som er hentet frem gjennom et litteratursøk, kan grunnlaget presenteres i en egen del.
Det psykologfaglige resonnementet: Dette er hoveddelen av teksten, og her presenterer forfatterne hvordan man kan arbeide psykologfaglig med den spesifikke problemstillingen.
Oppsummering: Avsnittet skal inneholde en kort oppsummering av de mest sentrale delene av artikkelens hoveddel.
Sjekkliste før innsending:
- Norsk og engelsk tittel (maks. 12 ord)
- Stikktittel
- Engelsk abstract og norsk sammendrag må medfølge manuskriptet (maks 200 ord). Innholdet i engelsk abstract og norsk sammendrag skal være identisk.
- Manuskriptet skal sendes inn i Word-format
- Antall vedlegg (figur og tabell) bør ikke overstige 3
- Sørg for å laste opp signert interessekonfliktskjema
- Følgebrev skal medfølge i innsendelsen
- Legg inn minst 3 og maksimalt 5 keywords på engelsk
- Alle forfatternes navn og e-postadresser skal legges inn, samt angivelse av korresponderende forfatter og presisering av førsteforfatter
- Navn, arbeidssted og e-postadresse til minst tre fagfeller
- Informasjon om økonomisk støtte og støtteinstans
- Ha klart antall figurer og tabeller, samt manuskriptets tekstomfang (antall tegn/ord)
- Referansene skal være i tråd med APA 7, og skal gjengis på norsk. Husk å sjekke at alle DOI-lenker er aktive.
- Å enten kunne erklære at manuskriptet ikke har vært sendt inn noe sted tidligere, eller oppgi ScholarOne referansenummer på manuskriptet du har til redaksjonell bearbeidelse hos oss
- Sjekk at manuskriptet ikke overskrider 30 000 tegn