Nina Strand, journalist i Tidsskrift for Norsk psykologforening
Publisert:
5. september 2011
Det er tøft å be en mamma om å gå til Fretex med tøyet til sin døde sønn. Om å snakke litt mindre om ham. Om å besøke graven hans litt sjeldnere. Men dette blir jobben for noen psykologer når høsten setter inn, sier Atle Dyregrov.
Nina Strand, journalist i Tidsskrift for Norsk psykologforening
Publisert:
5. september 2011
Etter tsunamien i 2004 ringte helsepersonell hjem til norske rammede familier, spurte hvordan det gikk, og om de trengte hjelp. Det satte familiene pris på. «Dere kunne gjerne ringt flere ganger», sa mange av dem. Lærerikt, synes forskeren Tine Jensen.
Nina Strand, journalist i Tidsskrift for Norsk psykologforening
Publisert:
5. september 2011
Da katastrofen rammet ungdommene på Utøya, rykket brannkorps, helsepersonell, campingturister og hytteboere fra Ringerike ut for å komme til unnsetning. Nå sørger kommunepsykolog Ingrid Sønstebø for at hjelpere som selv trenger hjelp, får det.
Nina Strand, journalist i Tidsskrift for Norsk psykologforening
Publisert:
5. september 2011
Finn en troverdig røst. Send varme e-postmeldinger. Gjør som Stoltenberg. Dette er blant rådene psykolog Rolv Mohn ga til ledere i arbeidslivet etter terrorhandlingene 22. juli.
Judith van der Weele, psykologspesialist klinisk voksen
Publisert:
5. september 2011
Den vestlige forståelsen av livets utfordringer bygger i stor grad på teori som dreier seg om å tenke, velge, og handle slik at livet blir bedre. Men i møtet med brutal råskap blir vi hjelpeløse med våre overfladiske teorier om heling og endring.
Etter 22. juli er Skrik for meg blitt et symbol for en nasjon i sjokk og sorg. Samtidig som maleriet skriker i desperasjon: Norge! Bli klar over hva du er! En idyll hvor ondskapen har fått frie tøyler.
De halvt levende, halvt døde zombiene har fått kultstatus. Hva sier dette om samfunnet vårt? La oss heller velge virkelighet enn å vandre hjernedøde rundt i våre egne liv.
Tor Levin Hofgaard, president i Norsk psykologforening
Publisert:
5. september 2011
Etter sommerens nasjonale sjokk forsøker vi å få øye på hvilket samfunn vi skal skape etter 22. juli. Gode psykiske helsetjenester i kommunen må nå på plass.
Det blir en uheldig rollesammenblanding når Joar Øveraas Halvorsen i sin blogg uttrykker private oppfatninger, samtidig som den samme bloggen har lenke fra Psykologforeningens hjemmeside.
Når Psykologforeningen støtter politiske aksjoner som kan virke splittende på medlemsmassen, viser det at foreningen ikke behersker balansegangen mellom faglig fundert samfunnsengasjement og politiske kjepphester.
Else-Marie Løberg, Forskningsavdelingen og Avdeling for Tidlig Psykose, Divisjon Psykisk Helse, Haukeland Universitetssykehus og Psykologisk Fakultet, UiB
Publisert:
5. september 2011
Jeg er glad for å se at Børge Holden skriver at hjerneforklaringer kan være nyttige i en kompleks verden.
Når en sommerlig vandring i vakkert alpelandskap utløser sorg over at vinteren snart nærmer seg, henger det sammen med lystprinsippet, skriver Freud i en av sine artikler om verdagspsykologi.
Kåre S. Olafsen, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør, og Bjørn Ove Langlo, psykologspesialist, Førde kommune
Anne Mari Torgersen, Tvillingforsker
Stein Erik Ulvund
Publisert:
5. september 2011
Mange klinikere vender ryggen til temperamentsforskningen på grunn av en misforståelse: antakelsen om at tilnærmingen forkaster miljøets betydning for barns utvikling.
Solveig Gjems, Psykologspesialist og ledende psykolog ved Seksjon for psykosomatikk og CL-barnepsykiatri, Kvinne– og barneklinikken, Rikshospitalet
Trond H. Diseth
Publisert:
5. september 2011
Somatisk syke barn kan oppleve store psykiske påkjenninger som følge av sykdom, sykehusinnleggelser og belastende medisinske prosedyrer. Ofte får de ikke den psykologiske oppfølgingen og behandlingen de trenger.
Forekomst av AD/HD blant rusmiddelavhengige har til nå vært dårlig dokumentert. Denne studien viser at annenhver pasient med rusmiddelavhengighet skåret positivt på screening for AD/HD.
Sorg er ikke en sykdom, og de fleste mennesker tilpasser seg uten profesjonell psykologisk behandling. Men noen opplever ekstrem, vedvarende mental og fysisk uhelse. Derfor er sorg et viktig tema, i forebyggende arbeid og i klinisk praksis.
Sten-Erik Clausen, Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
Publisert:
5. september 2011
Det er ikke mulig å måle noe så omfattende og sammensatt som personlighet på en optimal måte med kun 20 ledd. Men der optimal måling ikke er påkrevd, kan denne versjonen av Big Five Inventory likevel være praktisk nyttig.
Vekst og modning er mulig etter tap og traumer, men veksten kommer ikke som følge av det som hendte, men som resultat av arbeidet de rammede gjør i ettertid.[1]
Gung Hu handler om å arbeide hver for seg, men sammen. Og akkurat det begrepet gir mening til hvordan det var å jobbe som krisepsykolog på Sundvolden hotell rett etter massedrapet på Utøya.
Nina Strand, journalist i Tidsskrift for Norsk psykologforening
Publisert:
5. september 2011
Psykologer var til stede for de rammede, og som rådgivere og i media, fra de første kaotiske timene etter terrorhandlingene. Det var en «alle mann til pumpene»-situasjon, og behovet for psykologisk kunnskap var enormt. Vi har møtt fire som var sterkt involvert. Hvordan opplevdes dette for dem? Hva bidro de med, og hva tenker de om veien videre?
En ny bølge av studier basert på observasjoner av småbarns bruk av blikket og hvordan de hjelper andre, har på en grunnleggende måte endret synet på barns tidlige forståelse av andre mennesker.
Mange norske barn og ungdommer som overlevde tsunamien i Thailand, ga uttrykk for at de senere hadde endret seg på positive måter, som følge av opplevelsen. – Vi fant at svært mange opplevde posttraumatisk vekst, sier Gertrud Sofie Hafstad.
