Den vestlige forståelsen av livets utfordringer bygger i stor grad på teori som dreier seg om å tenke, velge, og handle slik at livet blir bedre. Men i møtet med brutal råskap blir vi hjelpeløse med våre overfladiske teorier om heling og endring.
Etter 22. juli er Skrik for meg blitt et symbol for en nasjon i sjokk og sorg. Samtidig som maleriet skriker i desperasjon: Norge! Bli klar over hva du er! En idyll hvor ondskapen har fått frie tøyler.
De halvt levende, halvt døde zombiene har fått kultstatus. Hva sier dette om samfunnet vårt? La oss heller velge virkelighet enn å vandre hjernedøde rundt i våre egne liv.
Etter sommerens nasjonale sjokk forsøker vi å få øye på hvilket samfunn vi skal skape etter 22. juli. Gode psykiske helsetjenester i kommunen må nå på plass.
Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 48, nummer 9, 2011, side 911-917
Kommenter denne artikkelen