En tid for alt

De første blomstene har visnet. Lysene er slukket, og faklene brent ut. Minnestundene er over, i alle fall for i år. Sommerens nasjonale sjokk er i ferd med å synke inn, i alle fall i oss som ikke er direkte og personlig rammet. Foran kommunevalget forsøker vi å få øye på hvilket samfunn vi skal skape etter 22.juli.

Skjulte katastrofer

Det var ikke bare myndigheter og medier som ble satt på en hard prøve etter katastrofen. Hjelpeetater, både sentralt og lokalt, har gjort en enestående innsats. Det ble fort klart at vi bor i et land der menneskene vil bidra, yte hjelp og vise fellesskap. Dennekvaliteten ved samfunnet vårt er slående, og har opptatt en hel verden i ukene etter terrorugjerningen. Jeg tror hver eneste nordmann er stolt over å ha vært en del av dette store fellesskapet.

Samtidig ligger det en forpliktelse i dette, et imperativ, så å si: At vi må fortsette å bidra, gi hjelp og oppfølging – også når katastrofene rammer individuelt. Det inntreffer katastrofer i dette landet hver eneste dag; ikke i form av terroranslag, riktignok. Men vanskelighetene for pårørende og rammede er ikke mindre om katastrofen tar form av selvmord, drap, trafikk- og båtulykker, rusdødsfall eller brå sykdom. Det sitter mange hundre tilbake hvert år som ikke får nasjonens, kongehusets eller regjeringens medfølelse i og omtanke i sitt sorgarbeid.

Kompetent hjelp

Hver og en av disse pårørende kan ha behov for kompetent krisehjelp – en hjelp det ser ut til at mange kommuner allerede er i stand til å yte på en god måte. Det har ikke vært tid for å drive profesjonsmarkeringer i ukene etter 22. juli. Psykologforeningen har ikke ønsket å delta i noen faglig posisjonering i denne vanskelige tiden. Vi mente at vår oppgave var å oppfordre alle medlemmer som hadde mulighet til å tilby sin kompetanse slik det måtte passe inn i sentrale og lokale myndigheters planer for hjelpearbeidet. Og vi er glade for at så mange ser ut til å ha gjort nettopp det. På samme måte så vi behovet for å tilby oppdatert kunnskap gjennom kurs i traumebehandling – et kurs som gledelig nok ble fulltegnet på få timer.

Trenger å satse

Kanskje tiden snart er inne til at vi kan minne bevilgende myndigheter om at Psykologforeningens satsingsområde (dessverre) har fått større tyngde og gyldighet enn noen gang tidligere. Om det ikke har vært åpenbart tidligere, er innsikten i at sorg- og traumebearbeidelse må være er en viktig del av den psykiske helsetjenesten over hele landet, blitt tydelig for alle.

tor@psykologforeningen.no