I Tidsskriftets januarnummer (s. 50–51) skriver Thorbjørn Axelsen om helsepersonelloven og behandlerens rettsstilling. Det gir oss anledning til å redegjøre for Helsetilsynets ansvar og oppgaver.
Heine Steinkopf, Familiekontoret i Vest-Agder, avd. Kristiansand
Publisert:
1. juli 2004
Flere forskere stiller spørsmål ved den biologiske sykdomsmodellen for psykose. De forholder seg i større grad til psykose som et normalpsykologisk fenomen. Forskning viser at modeller rettet mot nettverk og familiearbeid, i tillegg til andre psykososiale tiltak, gir best resultater.
Anne Marie Fosse Teigen, Kirkens Familiekontor, Follo
Publisert:
1. juli 2004
Psykoterapiforskere ber nå terapeuter om å legge teoribrillene til side og justere sin arbeidsmåte etter klientens oppfatning av hva som vil være til hjelp. Hvordan finner vi fram til klientens forandringsteori, og hvilke utfordringer møter vi i en slik arbeidsform?
Jens Egeland, Klinikk for Psykisk Helse og Rusbehandling, Sykehuset i Vestfold, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Bjørn Rishovd Rund, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Kjetil Sundet, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Nils Inge Landrø, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo,
Arve Asbjørnsen, Institutt for samfunnspsykologi, Psykologisk Fakultet, Universitetet i Bergen
Kenneth Hugdahl, Inst. for biologisk og medisinsk psykologi, Psykologisk Fakultet, Univ. i Bergen
Anders Lund, Psykiatrisk Institutt, Universitetet i Bergen
Atle Roness, Psykiatrisk Institutt, Universitetet i Bergen
Kirsten Stordal, Psykiatrisk Institutt, Universitetet i Bergen
Publisert:
1. juli 2004
Oppmerksomhetsvansker kjennetegner både pasienter med schizofreni og alvorlig depresjon. Spørsmålet er om forskjellige aspekter ved oppmerksomhet svikter på ulikt vis hos disse pasientgruppene. Redusert selektiv oppmerksomhet er særlig fremtredende ved schizofreni, mens redusert prosesseringshastighet og økt trettbarhet kan være typisk for depresjon.
Bjørn Killingmo, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Publisert:
1. juli 2004
Harald Schjelderup er kjent som norsk psykologis far. Som den symbolske far er han opphavsmannen, lederen som står fremst i strid og beskytteren som gir trygghet. Han er også en modell for kunnskap som unge kan identifisere seg med.
Peder Kjøs, Psykologisk institutt,, Universitetet i Oslo
Publisert:
1. juli 2004
Er rusmisbruk kvalitativt forskjellig fra andre livsproblemer? Bør rusmisbruk forstås som et symptom på linje med andre symptomer, eller har misbruket en egen dynamikk som krever en egen form for praksis? Er i så fall denne praksisen så spesiell at erfaringen har liten relevans for arbeid innenfor andre områder av psykisk helsevern?
Nina Strand, journalist i Tidsskrift for Norsk psykologforening
Karl Braanaas
Publisert:
1. juli 2004
Debatten om assistert død blusser opp med jevne mellomrom. Skal alvorlig syke mennesker med store lidelser ha rett til å avslutte livet? Psykolog Kari Vigeland mener det. – Retten til selvbestemmelse i denne sammenhengen dreier seg dypest sett om menneskeverd, sier hun.
