Av mange anses kunnskap som en viktigere ressurs for organisasjoner enn natur- og finansressurser. Dette gir helt nye strategiske utfordringer. Men er verktøyene og modellene som utvikles egnet i dagens kunnskapsøkonomi?
Kategorier kleber. Omgivelsene ser personene slik som kategoriene sier de er. Og de kategoriserte kan komme til å se seg selv på samme måte, de kan ende opp med den selvforståelse at de er eller bør bli hva kategoriene sier.
Hvordan har det seg at medisinen, en gang i tidsrommet mellom 1890 og 1920, også ble en drømmenes sakkyndighet? Tre hendelser i rettspsykiatriens historie i Norge kan belyse dette spørsmålet.
Rønvik, verdens nordligste asyl, ble bygget på begynnelsen av forrige århundre. Avisutklipp fra de første årene kaster lys over hvordan den gigantiske institusjonen ble sett på i sin samtid. Hva var bakgrunnen for den massive utbyggingen av europeiske asyler?
Kjell Flekkøy, Avd. for nevropsykologi og rehabilitering, Ullevål Universitetssykehus og Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo
Publisert:
1. desember 2004
Forsking viser samanheng mellom religiøse opplevingar og nevrofysiologiske tilstandar. Kan hende har vi «eit sanseapparat for Gud»? Eller det er slik at observasjonane knytt til epilepsi og hjernestimulering peikar mot eit nevronalt apparat for generering av denne typen opplevingar?
Thomas Hoff, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Publisert:
1. august 2004
Ergonomisk arbeidspsykologi er et viktig fagområde som går under en rekke betegnelser. Eksempler er kognitiv ergonomi og «human factors». Forfatteren gir en kort innføring i nye utviklingstendenser.
Bjørn Killingmo, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Publisert:
1. juli 2004
Harald Schjelderup er kjent som norsk psykologis far. Som den symbolske far er han opphavsmannen, lederen som står fremst i strid og beskytteren som gir trygghet. Han er også en modell for kunnskap som unge kan identifisere seg med.
Dag V. Skjelstad, Sykehuset Buskerud HF, psykiatrisk avdeling Lier
Publisert:
1. juni 2004
Det har vært hevdet at all angst er en avledning av dødsangsten. Men er frykt for døden virkelig et universelt fenomen? I vårt fag møter vi forskjellige syn på dette spørsmålet.
Fenomenet subjektiv tidsopplevelse i terapeutisk arbeid er et tema som fortjener større faglig oppmerksomhet. Samtaler om tid kan bidra til integrering av tidsopplevelser og styrket personlig fungering.
