Retten til å bevege seg fritt er en menneskerettighet. Men i løpet av 1991 til 1997 ble 6 homofile menn drept, og i 2007 var det 29 overfall på homofile og lesbiske i Norge.[1] Har homofile og lesbiske rett til å bevege seg fritt i Norge?
Kerstin Söderström, barnepsykolog ved BUP Lillehammer og postdoktor ved Høgskolen i Lillehammer. Sammen med Tor Levin Hofgaard, Gerd Kristiansen og Saths Cooper er hun fast kronikør.
KONTAKT: kerstins@online.no
Publisert:
5. desember 2009
Politikk angår psykologi og psykologi angår politikk. Psykologisk kunnskap er relevant for menneskelig utvikling og lidelse, enten det gjelder i norske kommuner eller som her: palestinske barn.
Simon-Peter Neumer, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (RBUP)
KONTAKT: simon-peter.neumer@r-bup.no
Per Holth, Professor i atferdsanalyse, Høgskolen i Oslo og Akershus
Monica Martinussen, Avdeling for militærpsykologi og lederutvikling, Forsvarets Høgskole
Publisert:
5. oktober 2009
Ungsinn er en kunnskapsdatabase som skal bidra til en kvalitetshevning av forebyggende og helsefremmende tiltak overfor barn og unge og deres foreldre.
Else-Marie Molund, psykologspesialist i klinisk voksenpsykologi
Publisert:
5. mai 2009
Som psykolog spør jeg meg jevnlig hvordan klienten opplever å møte helsevesenet ved meg som psykolog. Som mor til en fireårig gutt med forsinket utvikling har jeg fått erfare våre offentlige hjelpesystemer fra den andre siden.
Kristin Alve Glad, stipendiat ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og privatpraktiserende psykolog
KONTAKT: k.a.glad@nkvts.no
Tine K. Jensen, Ph.D
Egil Nygaard, Spesialist i klinisk psykologi
Grete Dyb, M.D.,Ph.D.
Gertrud Sofie Hafstad, Psykolog, Stipendiat
Publisert:
5. mai 2009
Leger og psykologer er vant til at de som trenger hjelp, oppsøker hjelpeapparatet selv. Å aktivt kontakte mennesker som har opplevd traumatiske hendelser som tsunamien kan derfor oppleves som en barriere – selv om det nettopp er dette de hjelpsøkende setter pris på.
Signe Hjelen Stige, førsteamanuensis i klinisk psykologi ved Institutt for klinisk psykologi, UiB
Publisert:
5. april 2009
Røynslene til samar og kvenar speler ei overraskande lita rolle i arbeidet medå utvikle ei kultursensitiv helseteneste. Kanskje dei dyrkjøpte røynslene deirakan brukast til å betre situasjonen for alle minoritetsgrupper i Noreg.
Anders Flækøy Landmark, psykologspesialist og psykoanalytiker, Bup-Vest, Diakonhjemmet sykehus
Tobias Gustum Lindstad, psykologspesialist i privat praksis
Publisert:
5. mars 2009
Gode psykologfaglige tiltak er i størst mulig grad basert på en inngående forståelse av pasienten og dennes liv. Da er det ikke tilstrekkelig å avklare diagnose og konstitusjonelle forhold, vi må også få et grep om pasientens ubevisste subjektive virkelighet.
Forskjellen mellom hva vi psykologer egentlig gjør og hvordan vi fremstiller vår virksomhet er påfallende. For når vi prøver å imitere medisinen og tilfredsstille helseøkonomene, tar vi atskillige løgner i vår munn.
Tvillingjentene til barnepsykologen Åse Gruda Skard opplevde dramatiske bombeangrep, lang atskillelse fra foreldrene og en strabasiøs flukt til USA. Jentene var alltid sammen, men reagerte ulikt på belastningene.
Som en følge av foreldrenes motstandsarbeid måtte Berit Waals mor, Nic Waal, ligge i dekning på hemmelige adresser. Berit og broren ble sendt på besøk til henne forskjellige steder. Så ble begge foreldre fengslet, og selv måtte Berit flykte til Sverige.
