Sub rosa er et begrep som brukes om fortrolighet. Romerske festlokaler hadde gjerne rosemalerier i taket som en påminnelse om at det som ble sagt sub vino, skulle forbli sub rosa. I middelalderens rådssaler betydde en rose hengende fra taket at møtet var underlagt taushetsplikt. En rose på bordet indikerte at her foregikk det fortrolige samtaler – et sterkt signal at gjestene ved det bordet måtte få være i fred. De skulle ikke forstyrres, de som satt i fortrolighet under rosen. Noen ganger blir det fortrolige samtaler til uten rosen eller andre sterke symboler. Fortroligheten bare er der, sterkt til stede, og samtalen vandrer i sine egne retninger som følger hjertet. Det er fint å være i fortrolige samtaler. De beriker hjertet og er tankenes næring.
Det nevrovitenskapelige spørsmålet om hvordan hjernen fungerer, er i ferd med å endre seg til et spørsmål om hva det vil si å være menneske. Hvordan påvirker den nevrovitenskapelige diskursen vår måte å forstå oss selv på?
Det er ikke det å snakke om behandlingen i ettertid som krever mot, men det å gå igjennom den. Det er ikke det å bli kalt syk som gir krefter, men det å skjønne at man har et valg. Det er ikke det å bli be-handlet som gir håp, men det å handle selv.
Innsikten om at vår menneskelighet ligger i at vi er språklige, er i dag mer til stede i litteratur og kunst. Dette forteller sitt om hvordan psykologi og psykiatri har overlatt basal menneskekunnskap til andre disipliner.
Kerstin Söderström, barnepsykolog ved BUP Lillehammer og postdoktor ved Høgskolen i Lillehammer. Sammen med Tor Levin Hofgaard, Gerd Kristiansen og Saths Cooper er hun fast kronikør.
KONTAKT: kerstins@online.no
Publisert:
5. mai 2011
Berkeley er peace, love, økologiske grønnsaker, fritenking, miljøbevissthet og medmenneskelighet. Uteliggeren hilses med «How are you today?», og får til svar «God bless you. Some change, Ma’m?»
En digital samtid gir digitale samliv. Berøringsskjermene redefinerer «let’s stay in touch», familiesamvær er like mye et mobilsamvær, og lenker erstatter relasjoner. Men også vår hjerne og vår psykologi endres. I verste fall gjør nettet oss mindre konsentrerte, mindre til stede, mindre empatiske.
Geir Overskeid, Professor i psykologi, Universitetet i Oslo
KONTAKT: geirov@gmail.com
Publisert:
5. april 2011
Freuds forhold til sin svigerinne var på mange vis mer fortrolig enn det han hadde til sin kone. Og når de to skrev seg inn som dr. Sigmund Freud og frue, må det være lov til å lure på hvordan det sto til i denne familien.
Den instrumentelle fornuftens metoder – enten det er medisinering, plastisk kirurgi eller kognitiv atferdsterapi – gir hjelp uten å gå veien om ungdommens livshistorier. Slik hindres ungdommen i å oppdage sin egen individualitet, selv om symptombedring oppnås i øyeblikket.
I møte med det tomme arket eller folk som søker hjelp, har både essayisten og psykoterapeuten følge med alle dem som befolker deres indre verden, som utgjør deres sammensatte selv.
Skal psykologer bidra til et bedre helsetilbud til befolkningen, må vi ta ansvar i kommunene. Da er det ikke nok med bekymringssamtaler om milde problemer hvis vi skal møte de faglige føringene fra det offentlige.
