Marius Veseth, Institutt for klinisk psykologi, UiB
KONTAKT: marius.veseth@gmail.com
Publisert:
7. januar 2014
Bedring handler om levde liv. Det handler om å finne måter å håndtere plager på innenfor gode og verdige hverdager, snarere enn om å nå hypotetiske ytre mål definert av fagpersoner i forskning og klinikk.
Kristin Alve Glad, stipendiat ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og privatpraktiserende psykolog
KONTAKT: k.a.glad@nkvts.no
Publisert:
5. desember 2013
Hvis vi ikke spør våre klienter om deres traumatiske opplevelser og reaksjoner, formidler vi både at det er farlig å snakke om hendelsene og at andre ikke tåler å høre om det de har opplevd. Vi trenger derfor innganger til å gjøre klientens egen fortelling om traumet til en sentral del av det terapeutiske arbeidet.
Roar Fosse, Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken
KONTAKT: roar.fosse@vestreviken.no
Publisert:
5. oktober 2013
Mens det gjenstår å identifisere betydelige geneffekter for psykoser, hevdes det at tvillingstudier viser at psykoser er 70–85 % genetisk betinget. Men tvillingstudier er basert på uholdbare antakelser som gjør dem uegnet til å estimere geneffekter.
Jan Reidar Stiegler, Institutt for emosjonsfokusert terapi
KONTAKT: stiegler@ipr.no
Publisert:
6. august 2013
I emosjonsfokusert terapi er målet å hjelpe pasienter til å benytte sine emosjonelle ressurser for å orientere seg i verden. Opplæringen i metoden innebærer også at terapeuten trenger å bli inngående kjent med egne emosjoner.
De gamle grekerne regnet det som idioti ikke å omfavne fellesskapet. Et samfunnsperspektiv på psykologien retter blikket nettopp mot menneskets fellesskaplige arv, og peker ut over individet som forklaringsfaktor.
Som ung mann var forfattar og journalist Erling Lægreid (1939–2011) sivilarbeidar på Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU), ein institusjon i Oslo som tok imot ungdommar frå heile landet. «Eg har lurt på kven eg ville blitt dersom eg ikkje hadde jobba på SSBU», skreiv Lægreid fleire tiår seinare.
Det vi opplever, forsvinner bak oss. Nåtiden erstattes av en ny nåtid vi ikke har vært i før. Foran oss ligger det ukjente. Tiden er et mysterium. Men kanskje går det an å si noe om den gjennom tegnspråk, gjennom et dikt av poeten og psykologen Tomas Tranströmer, og ved å huske en elsket bestefar som fikk Alzheimer.
Mye av den faglige utviklingen og nytenkningen i dagens psykologiske yrkesutøvelse har skjedd gjennom andre kanaler enn profesjonsutdannelsen. Alternative studiemodeller er vel verdt en granskning.
Etter terrordommen står vi tilbake like kloke. Det kan se ut til at retten har hoppet over der gjerdet var lavest, og feid all tvil om tilregnelighet til side.
