Per-Einar Binder, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen
Helge Holgersen, Kontakt: helge.holgersen@uni.no
Geir Høstmark Nielsen, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen
Publisert:
1. mai 2004
Det finnes et press i retning av å legitimere psykoterapi som spesifikke teknikker. Dette truer psykote-rapi som et fritt og utforskende møte mellom pasient og terapeut.
Asle Hoffart, Seniorforsker og Professor II, Modum Bad og Universitetet i Oslo
Publisert:
1. mai 2004
Enhver psykoterapiform er skjemabasert i den forstand at den søker å forklare psykiske lidelser ut fra generelle prinsipper. Det utelukker muligheten av teknisk handling i Skjervheims forstand.
Geir Berg, Fjell og Årstad Distriktpsykiatriske senter
Ståle Pallesen, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen
Publisert:
1. mai 2004
Skam hindrer per definisjon positive følelser og kan dermed være tilstede i et bredt spekter av psykiske lidelser. Det er et viktig terapeutisk mål å bevisstgjøre og gjennomarbeide sterk skamfølelse. Cooks Internalisert skam-skala, et trekkmål utviklet for klinisk bruk og forskning, kan her være et nyttig verktøy.
Anita Lill Hansen, Universitetet i Bergen og Sjøkrigsskolen
Bjørn Helge Johnsen, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen
Jarle Eid, Sjøkrigsskolen og Universitetet i Bergen
John Sollers III, National Institute on Aging, Baltimore, USA
Julian F. Thayer, National Institute on Aging, Baltimore, USA
Publisert:
1. mai 2004
Målinger av hjerteratevariabilitet har gitt ny kunnskap om betydningen av det autonome nervesystemet. Det har vært en voldsom økning i interesse for dette fenomenet. Det er i ferd med å bli en viktig parameter ved studier av normaltilstander, somatiske lidelser, affektive lidelser og angstlidelser.
Stéphane Vildalen, Barne- og Ungdomspsykiatrisk Poliklinikk, Sørlandet Sykehus HF, Kristiansand
Publisert:
1. mai 2004
Det er en høy forekomst av seksuelle problemer ved nevrologiske tilstander. Eksempler er hodeskade, ADHD, multippel sklerose, Parkinsons sykdom og epilepsi. Pasientene får i liten grad tilbud om hjelp. De trenger god informasjon om hvilke virkninger lidelsene kan ha.
Linn-Heidi Lunde, Det psykologiske fakultetet, Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus
Publisert:
1. mai 2004
Mick Jagger er i manges øyne fremdeles både sexy og vital selv om han nå befinner seg i kategorien eldre. Hvilke bilder har vi så av ganske alminnelige mennesker fra 60 år og oppover? Hvorfor er vi så redde for å bli gammel, og hvorfor er negative holdninger og fordommer mot eldre så utbredt?
An-Magritt Aanonsen, President Norsk Psykologforening
Publisert:
1. mai 2004
Efter foreløpig drøftelse mellom en del interesserte er det blitt besluttet å danne en forening av norske fagpsykologer. Hermed tillater jeg mig å innby Dem til å delta i det konstituerende møte som holdes på Universitetets Psykologiske Institutt, tirsdag den 10 de april 1934, kl 10.30. På møtet vil statutter for foreningen bli vedtatt og styre valgt.
Magnar Nesset er den femtiande psykologen som har tatt spesialiteten i samfunns-psykologi. Han meiner grupper for pårørande av rusmiddelmisbrukarar er eksempel på god samfunnspsykologi.
Tonene av melodien «Some years ago» innledet Psykologforeningens mottakelse for de mannlige pionerene, intervjuet i februarnummeret av Tidsskriftet. – Livet leves forfra, og omskrives bakfra, humret Einar Moe.– Å bli gammel er som å bestige et høyt fjell. En blir mer sliten, men får bedre utsyn!
