Du er her

Nr. 5 2004 - Skam og selvfølelse

Oppsummert
Publisert
1. mai 2004
Oppsummert
Publisert
1. mai 2004
Debatt
Publisert
1. mai 2004

Det finnes et press i retning av å legitimere psykoterapi som spesifikke teknikker. Dette truer psykote-rapi som et fritt og utforskende møte mellom pasient og terapeut.

Debatt
Publisert
1. mai 2004

Enhver psykoterapiform er skjemabasert i den forstand at den søker å forklare psykiske lidelser ut fra generelle prinsipper. Det utelukker muligheten av teknisk handling i Skjervheims forstand.

Nyheter
Publisert
1. mai 2004
Leserne spør
Publisert
1. mai 2004
Leserne spør
Publisert
1. mai 2004
Vel å merke
Publisert
1. mai 2004

Nasjonalt forum for akuttpsykiatri arrangerte i februar i år den 3. Nasjonale Konferanse om akutt-psykiatri i Oslo.

Vel å merke
Publisert
1. mai 2004

Et kurs for deg som vil noe! Kurset er tverrfaglig, og gir relevant kompe-tanse for andre verv og lederjobber.

Vel å merke
Publisert
1. mai 2004
Redaksjonelt
Publisert
1. mai 2004
Testartikkel
Publisert
1. mai 2004

Skam hindrer per definisjon positive følelser og kan dermed være tilstede i et bredt spekter av psykiske lidelser. Det er et viktig terapeutisk mål å bevisstgjøre og gjennomarbeide sterk skamfølelse. Cooks Internalisert skam-skala, et trekkmål utviklet for klinisk bruk og forskning, kan her være et nyttig verktøy.

Oversiktsartikkel
Publisert
1. mai 2004

Målinger av hjerteratevariabilitet har gitt ny kunnskap om betydningen av det autonome nervesystemet. Det har vært en voldsom økning i interesse for dette fenomenet. Det er i ferd med å bli en viktig parameter ved studier av normaltilstander, somatiske lidelser, affektive lidelser og angstlidelser.

Oversiktsartikkel
Publisert
1. mai 2004

Det er en høy forekomst av seksuelle problemer ved nevrologiske tilstander. Eksempler er hodeskade, ADHD, multippel sklerose, Parkinsons sykdom og epilepsi. Pasientene får i liten grad tilbud om hjelp. De trenger god informasjon om hvilke virkninger lidelsene kan ha.

Tvangslidelse
Publisert
1. mai 2004

Tvangslidelse er blitt kalt «tvilens sykdom». Her presenteres et eksempel på en behand-ling tilpasset en hektisk poliklinisk hverdag.

Oppsummert
Publisert
1. mai 2004
Fra praksis
Publisert
1. mai 2004

Mick Jagger er i manges øyne fremdeles både sexy og vital selv om han nå befinner seg i kategorien eldre. Hvilke bilder har vi så av ganske alminnelige mennesker fra 60 år og oppover? Hvorfor er vi så redde for å bli gammel, og hvorfor er negative holdninger og fordommer mot eldre så utbredt?

Kommentar
Publisert
1. mai 2004
Oppsummert
Publisert
1. mai 2004
Reportasje
Publisert
1. mai 2004

Thailand er kjent som smilets land. Men det gamle tabuet mot å uttrykke negative følelser sliter på folk.

Bokanmeldelse
Publisert
1. mai 2004
Kommentar
Publisert
1. mai 2004

Efter foreløpig drøftelse mellom en del interesserte er det blitt besluttet å danne en forening av norske fagpsykologer. Hermed tillater jeg mig å innby Dem til å delta i det konstituerende møte som holdes på Universitetets Psykologiske Institutt, tirsdag den 10 de april 1934, kl 10.30. På møtet vil statutter for foreningen bli vedtatt og styre valgt.

Samfunnspsykologi
Publisert
1. mai 2004

Magnar Nesset er den femtiande psykologen som har tatt spesialiteten i samfunns-psykologi. Han meiner grupper for pårørande av rusmiddelmisbrukarar er eksempel på god samfunnspsykologi.

Nyheter
Publisert
1. mai 2004
Nyheter
Publisert
1. mai 2004

Tonene av melodien «Some years ago» innledet Psykologforeningens mottakelse for de mannlige pionerene, intervjuet i februarnummeret av Tidsskriftet. – Livet leves forfra, og omskrives bakfra, humret Einar Moe.– Å bli gammel er som å bestige et høyt fjell. En blir mer sliten, men får bedre utsyn!

Leserne spør
Publisert
1. mai 2004
Vel å merke
Publisert
1. mai 2004