Selvhjelpsgrupper kan utgjøre en betydelig ressurs i rehabiliteringen av rusmiddelavhengige. Artikkelen gir et oppdatert bilde av forskningen på området, og anbefaler at det å henvise pasienter til selvhjelpsgrupper blir en sentral del av den vurdering som gjøres i den terapeutiske prosessen for disse pasientene.
Per Holth, Professor i atferdsanalyse, Høgskolen i Oslo og Akershus
Publisert:
1. oktober 2008
Læringsbasert rusbehandling er en empirisk støttet behandlingsmetode som bygger på operante læringsprinsipper. Metoden og pågående forskning med sikte på ytterligere forbedring av behandlingsprosedyrene gir grunnlag for økt optimisme innenfor rusbehandlingen. Sannsynligvis er den største utfordringen nå å sørge for at forskningsbaserte behandlingsformer faktisk tas i bruk.
Norsk nevropsykologis tidlige år var preget av faglige motsetninger, men også av utfordrende oppgaver og inspirerende samarbeid. Fagområdet har vakt stor interesse og fått en økende betydning innenfor psykologisk forskning og praksis.
Hjernen er alltid i forandring. Disse endringsprosessene foregår i tett interaksjon med omgivelsene. Denne evnen til erfaringsbasert forandring er uttrykk for hjernens plastisitet.
Karsten Specht, * Medforfatterne har bidratt like mye til utforming av manuskriptet.
KONTAKT: karsten.specht@psybp.uib.no
Publisert:
1. september 2008
Artikkelen beskriver noen sentrale forskningsprosjekter i Norge der funksjonell magnetresonansavbildning (fMRI) blir brukt, med vekt på nevropsykologiske undersøkelser av kognitiv funksjon ved schizofreni og dysleksi.
Traumatisk hodeskade kan gi vedvarende endringer av kognitiv, psykisk og atferdsmessig funksjon. Nevropsykologisk undersøkelse utgjør et viktig bidrag ved diagnostisk funksjonskartlegging og planlegging av rehabiliteringstiltak.
Jens Egeland, Klinikk for Psykisk Helse og Rusbehandling, Sykehuset i Vestfold, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
KONTAKT: jens.egeland@siv.no
Publisert:
1. september 2008
Hvilke forhold øker risikoen for invalide undersøkelsesresultater? Hva teller som mulig, sannsynlig eller sikker aggravering av kognitive vansker? Det er et ubehagelig faktum at noen klienter i bestemte sammenhenger gir inntrykk av større vansker enn de egentlig har.
Både hjernen og våre kognitive evner endres kontinuerlig gjennom hele livet. I denne artikkelen forsøker forfatterne å forklare hvordan endringer i hjernens oppbygning kan føre til endringer i kognitiv funksjon gjennom å bruke eksempler fra utvikling, aldring og kognitiv trening.
Mange av risikofaktorene for Alzheimers sykdom og vaskulær demens er de samme. «Normal» aldring fører også med seg kognitiv svikt. Mellom patologisk utvikling og det «normale» benyttes gjerne termen mild kognitiv svikt.
Variert forskningsdesign, klinisk ekspertise og en bred og fordypet kunnskap om klienter i kontekst er byggesteiner i den vide definisjonen av evidensbasert praksis i psykologi som Norsk psykologforening nå har sluttet seg til.
