Tine K. Jensen, Professor og psykologspesialist. Psykologisk Institutt UiO og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
KONTAKT: t.k.jensen@nkvts.unirand.no
Publisert:
5. september 2010
Enslige mindreårige er den gruppen flyktninger som økte mest i fjor. På tross av dette vet vi lite om hvilke psykiske plager de har og hva slags hjelp de trenger.
The research evidence helps to explain the reasons why not all couples need or want to mediate, but why having the option to mediate is very important.
Odd Arne Tjersland, Professor i psykologi, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
KONTAKT: peder.kjos@psykologi.uio.no
Wenke Gulbrandsen
KONTAKT: wenke.gulbrandsen@bun.oslo.kommune.no
Publisert:
5. august 2010
Det sentrale spørsmålet i utviklingen av meklingsfeltet har vært hvordan hjelpere kan bidra til at foreldre som skiller lag kan finne frem til gjensidig akseptable løsninger. Det har vært tydelige forskjeller i metodiske tilnærminger, men ulike retninger har nærmet seg hverandre. Tiden er kommet for integrasjon av ideer.
Odd Arne Tjersland, Professor i psykologi, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
KONTAKT: peder.kjos@psykologi.uio.no
Publisert:
5. august 2010
Hvordan synes mekling, sammenlignet med rettsorienterte prosesser, å påvirke avtaler og samarbeid mellom separerende foreldre, og hva vet vi om utfallet av ulike typer tilnæringsmåter som meklere har benyttet?
Foreldrenes mulighet for å krenke hverandre må begrenses ved samlivsbrudd. For å komme frem til en omsorgsordning som de sammen kan stå inne for, er det nødvendig å bevare begges verdighet.
Tor-Johan Ekeland, professor i psykologi, Høgskulen i Volda
KONTAKT: ottar.ness@hbv.no
Publisert:
5. august 2010
Meklingsfeltet har vært dominert av praktikere med ulik fagbakgrunn. Men økt interesse for forskning og teori har gitt oss en klarere forståelse av hva som karakteriserer mekling.
Lars Smith, professor emeritus ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Publisert:
5. juli 2010
Felles oppmerksomhet (eng. «joint attention») er en grunnleggende sosialkognitiv ferdighet som spedbarnsforskere begynte å studere alt på 1970-tallet. I løpet av de siste par tiår er dens betydning blitt åpenbar for utviklingspsykologer, nevroforskere og klinikere som arbeider med atypiske barn.
Kronisk bruk av cannabis svekker utvilsomt kognitive funksjoner, spesielt hukommelse og eksekutive funksjoner. I arbeid i ruspoliklinikk gjennom en tiårsperiode har vi observert at cannabis er det rusmiddelet som pasienter, og da særlig ungdom, sist er villig til å slutte med.
Barn av rusmisbrukere har høyere risiko for utvikling av psykiske helseproblemer. De blir oftere «vanskelige» skolebarn, mistilpassede ungdommer og psykisk syke voksne. Samtidig har denne gruppen – spesielt de mest utsatte, yngste barna – manglet et koordinert og faglig godt tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten.
Else-Marie Løberg, Forskningsavdelingen og Avdeling for Tidlig Psykose, Divisjon Psykisk Helse, Haukeland Universitetssykehus og Psykologisk Fakultet, UiB
Publisert:
5. mai 2010
Er det grunn til å bekymre seg for cannabisbruk ved psykose- og schizofreniutvikling, eller er det harmløs angstmestring og selvmedisinering? Sammenhengen mellom cannabisbruk og schizofreni gjør at problematikken ikke bør overses i klinisk praksis.
