Du er her

Debatt

Publisert
5. juni 2013

Samhandlingsreformen har blitt et svarteperspill. Aktørene på markedet konkurrerer om hvordan de best kan unngå å behandle pasienter.

Opptrappingsplanen bidro til et bedre tilbud i psykisk helsevern. Den er i de siste årene erstattet av en nedtrappingsplan.

Mange lærere etterspør en bedre skolehelsetjeneste og flere tilgjengelige fagpersoner som kan trå til når vanlig, omsorgsfull undervisning ikke er tilstrekkelig.

Regjeringen skriver i Folkehelsemeldingen at de vil styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Friske midler i 2014 gir håp for arbeidet med barns psykiske helse.

Utlendingsnemnda (UNE) har i fullt alvor hevdet at det ikke er funnet ett eneste eksempel på at asylsøkere er sendt tilbake til forfølgelse. Jeg kjenner til flere.

En ansvarlig asylpolitikk må ta innover seg forholdene på begge sider av Norges grenser. Å stenge porten inn hit gjør ikke at verdens flyktninger får det bedre.

Skolen skal gi barna våre en fremtid. Derfor skal vi ikke tåle at noen barn får ødelagt fremtiden sin der.

Nå skal skoler med mye mobbing få tilbud om ekstra oppfølging, og to nye stillinger hos Barneombudet skal styrke arbeidet mot mobbing.

Når kan man bruke betegnelsen psykolog?

Hensynet til hva psykologtittelen kommuniserer til den som søker hjelp, må veie tyngre enn masternes behov for markedsføring.

Midt i samhandlingsreformens tid skjer det merkelige ting knyttet til psykologenes spesialistutdannelse.

Deler av vår fremstilling var feilaktig og kan bidra til å avspore debatten om forholdet mellom fellesfaktorer og spesifikke faktorer i behandlingseffektstudier. Men det finnes et radikalt og et moderat perspektiv i debatten om fellesfaktorer.

Barnevernssaker er som regel unntatt medias blikk, og dermed også offentligheten. Dette utgjør et rettssikkerhetsproblem.

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 50, nummer 6, 2013, side 588-605

Kommenter denne artikkelen