Du er her

180 millioner gir håp

Regjeringen skriver i Folkehelsemeldingen at de vil styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Friske midler i 2014 gir håp for arbeidet med barns psykiske helse.

Publisert
5. juni 2013

DEBATT: PSYKISK HELSE I BARNEHAGE OG SKOLE

 

Vi i Utdanningsforbundet kan i all hovedsak slutte oss til vurderingene i redaktørens leder i aprilutgaven. Kunnskap om psykisk helse inngår i dag i rammeplanene for lærerutdanningene og er regulert av opplæringslov og læreplanverk, men kravene kan med fordel presiseres og forsterkes. Kompetansen om psykisk helsearbeid i barnehage og skole og hos barnehage- og skoleeiere er varierende og bør styrkes. Det kan skje ved å styrke eksisterende kompetanse og ved å åpne for andre yrkesgrupper med helsefaglig kompetanse i barnehage og skole. Det er dessuten viktig at skolen knytter bånd og bygger bruer til skolehelsetjenesten, helsestasjoner, pedagogisk- psykolgoiske tjenster, barnevern og barne- og ungdomspsykiatrien, basert på tverrfaglig og tverrsektoriell tenkning.

Det er derfor ønskelig at skolen kan alminneliggjøre psykisk helse på samme måte som fysisk helse

I denne sammenhengen er det positivt at regjeringen i den nylig fremlagte folkehelsemeldingen, Meld. St. 34 (2012–2013), vil styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og sikre bedre samhandling mellom tjenestene. Regjeringen foreslår en styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 180 millioner kroner i 2014. Det er bra. Meldingen peker på at ressursene som brukes på helsestasjoner og skolehelsetjenesten i dag, ikke står i forhold til behovene. Utdanningsforbundet deler denne vurderingen.

Psykiske plager og lidelser er dessverre i stor grad tabubelagt i det norske samfunnet, selv om psykisk helse er noe vi alle har, og selv om de fleste kjenner noen med psykiske problemer. Det er derfor ønskelig at skolen kan alminneliggjøre psykisk helse på samme måte som fysisk helse, og slik bidra til større kunnskap og mer åpenhet.

terje.skyvulstad@utdanningsforbundet.no

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 50, nummer 6, 2013, side

Kommenter denne artikkelen