Nina Strand, journalist i Tidsskrift for Norsk psykologforening
Publisert:
5. desember 2011
Folk som rammes av alvorlig somatisk sykdom, får ikke god nok hjelp til å takle krisen og til å forberede seg på utfordringene i en ny hverdag, mener Elin Fjerstad og Nina Lang. De utfordrer Psykologforeningen til å satse på klinisk helsepsykologi.
Nok en prestisjepris tildeles May-Britt og Edvard Moser ved NTNU. Denne gangen Anders Jahres medisinske pris for 2011 for banebrytende hjerneforskning.
«Vi satser systematisk på å utvikle felles faglig kompetanse på tvers av profesjoner. Men vi har hvert vårt ståsted som vi bringer inn i arbeidet. Det er verdifullt.»
«Vi har ikke beltesenger eller isolat som trigger angst. I stedet satser vi på å komme tidlig i kontakt med folk, også gjennom å jobbe tett med kommunene og med de pårørende. Psykososial jobbing reduserer behovet for tvang.»
«Ambulant team er ingen plass for nyutdannede. Vi jobber mye alene, det krever erfaring. En trenger ikke henvisning hit. Vi vektlegger frivillighet, og tilbyr alt fra miljøtiltak til psykoterapi.»
«Som brukerrepresentant ved psykiatrisenteret opplever jeg å ha reell innflytelse og å bli lyttet til. Det gir mye glede. Men det krever sitt, og jeg bruker mye tid på å sette meg inn i systemet, i lover og forskrifter.»
Etter å ha oppdaget at han og pasientene hadde helt ulikt syn på hva som er god hjelp, tok psykiater Trond Aarre et oppgjør med den medisinske dominansen i psykisk helsevern. Avdelingssjefen skulle gjerne hatt psykologer blant de ansatte, men klarer seg også bra uten.
