Sorg er ikke en sykdom, og de fleste mennesker tilpasser seg uten profesjonell psykologisk behandling. Men noen opplever ekstrem, vedvarende mental og fysisk uhelse. Derfor er sorg et viktig tema, i forebyggende arbeid og i klinisk praksis.
Mange personer med schizofreni ønsker å jobbe, og er i stand til det, men får ikke sjansen. Gitt muligheten til jobb opplever mange at de får et mer normalt liv, med økt livskvalitet, færre symptomer og bedre sosial fungering.
Dijksterhuis og Nordgrens teori om ubevisst tenkning er et kontroversielt bidrag til feltet sosial kognisjon. Teorien kan ha relevans for psykologer innenfor anvendte områder.
Barn med autismespekterforstyrrelse og barn med reaktiv tilknytningsforstyrrelse har mange felles kjennetegn. En forveksling av diagnosene kan få alvorlige følger for barnets og familiens situasjon.
Fagfeltet klinisk helsepsykologi gir muligheter for å styrke behandlingstilbudet for pasienter med somatiske sykdommer. Denne artikkelen er en programerklæring for videreutvikling av klinisk helsepsykologi i Norge.
Miljøforhold under fosterlivet og i forbindelse med fødsel kan ha betydning for barnets utvikling av schizofreni – spesielt om det også er genetisk disponert for å utvikle lidelsen.
A review of cognitive-behavioral therapy for anxiety disorders in children and adolescents:
This article reviews research on the outcomes of cognitive-behavioral therapy (CBT) for anxiety disorders in youth. The various formats of CBT are described, and future directions are offered.
This article aims to address the usefulness of cognitive-behavioral therapy (CBT) as an effective intervention with depressed young people and to consider ways of enhancing therapeutic success. The importance of consideration of the young person’s context is described, and methods for including these elements of the clinical formulation in planning intervention are discussed.
Tine K. Jensen, Professor og psykologspesialist. Psykologisk Institutt UiO og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
KONTAKT: t.k.jensen@nkvts.unirand.no
Publisert:
5. september 2010
Enslige mindreårige er den gruppen flyktninger som økte mest i fjor. På tross av dette vet vi lite om hvilke psykiske plager de har og hva slags hjelp de trenger.
