I et helsevesen som fortsatt er preget av en dualistisk forståelse av kropp og sinn, kan barn med langvarig smerte lett falle mellom to stoler. Det er behov for en mer helhetlig tilnærming.
John Kjøbli, forsker og seksjonsleder, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregionen Øst og Sør (RBUP) og Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo
May Britt Drugli
Sturla Fossum
Elisabeth Askeland
KONTAKT: john.kjobli@atferdssenteret.no
Publisert:
7. februar 2012
Evidensbasert foreldretrening for barn med atferdsvansker er virksomt for to av tre barn. Ny forskning kan bidra til at tilbudet får virkning også for målgrupper som til nå har hatt lite utbytte av tiltaket.
Ståle Pallesen, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen
KONTAKT: staale.pallesen@psysp.uib.no
Publisert:
7. februar 2012
Barn og unge sover mindre i dag enn tidligere, noe som kan gi følger for helsen. Denne litteraturgjennomgangen viser at kortere søvnlengde er forbundet med økt risiko for psykiske vansker hos barn.
Arne Repål, spesialrådgiver OU, Klinikk psykisk helse og rusbehandling, Sykehuset i Vestfold HF. Spesialist i klinisk psykologi.
Publisert:
5. januar 2012
Bare et mindretall av personer med depresjon mottar i dag adekvat behandling. Ved å satse på dokumenterte former for veiledet selvhjelp kan flere raskere få psykisk helsehjelp.
Catharina Elisabeth Arfwedson Wang, Institutt for psykologi, UiT Norges arktiske universitet
KONTAKT: catharina.wang@uit.no.
Publisert:
5. januar 2012
I annen halvdel av det 20. århundre har forekomsten av depresjon økt i alle aldersgrupper og i alle vestlige kulturer. Ifølge evolusjonslæren er all atferd innrettet mot å fremme overlevelse og reproduksjon. Hvordan kan evolusjonsmodeller forklare økning av depresjon?
Nils Inge Landrø, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo,
KONTAKT: n.i.landro@psykologi.uio.no
Stein Andersson
Publisert:
5. januar 2012
Virkningen av medikamentell behandling og psykoterapi ved depresjon er ofte overvurdert. Forståelsen av hvorfor depresjoner utvikles og for individuelle forskjeller i behandlingsrespons, kan utdypes av en psykobiologisk modell der nevrotransmittoren seretonin, nevrokognitive dysfunksjoner og avvikende informasjonsbearbeiding av emosjonelle stimuli er sentrale.
Depresjon hos barn og unge er en omfattende og gjennomgripende klinisk tilstand. Vi ønsker i denne artikkelen å presentere ny og oppdatert kunnskap som kan være nyttig i diagnostikk og behandling.
I Helsedirektoratets retningslinjer for behandling av tilbakevendende depresjoner er både medikamentell og psykologisk behandling beskrevet som sentralt, spesielt de strukturerte psykologiske tilnærmingene. Artikkelen gir en kort beskrivelse av de vanligste terapiformene og en avsluttende vurdering.
Roar Fosse, Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken
KONTAKT: roar.fosse@vestreviken.no
John Read
Richard Bentall
Publisert:
5. desember 2011
Det er lite støtte for påstanden om at elektrokonvulsiv behandling (ECT) er effektivt for alvorlig depresjon. Behandlingen ser ut til å svekke nevropsykologisk funksjon i frontal og temporallappene, herunder hukommelse, og denne svekkelsen synes knyttet til atferdsendringer som fagfeltet har oppfattet som terapeutisk respons. Dette aktualiserer spørsmålet om ikke ECT er i strid med det første budet i den hippokratiske eden – om først og fremst å ikke gjøre skade.
