Kunnskap om klinisk symptomutforming og kunnskap om kognitive dysfunksjoner ved posttraumatisk stressforstyrrelse kan bidra til bedre differensiert forståelse og behandling av tilstanden.
Peder Nørbech, ph.d.-kandidat, psykologspesialist, sjefpsykolog, Barne- og familieetaten, Oslo kommune
Inge-Arne Teigset
KONTAKT: npfoslo@zinus.no
Publisert:
5. desember 2012
Er psykologen psykopatens nyttige idiot, og terapisituasjonen hans lekegrind? Det er lite trolig at alle med psykopatidiagnose vil ha utbytte av behandling, men det er forhastet å avvise at behandling kan ha positiv effekt for mange.
Frode Thuen, Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen
Publisert:
5. juni 2012
Voksnes tilknytning er et forskningsfelt i vekst. I denne artikkelen sammenfattes noe av forskningen om sammenhenger mellom tilknytning og ulike aspekter ved voksnes parforhold.
Ståle Pallesen, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen
KONTAKT: staale.pallesen@psysp.uib.no
Publisert:
7. februar 2012
Barn og unge sover mindre i dag enn tidligere, noe som kan gi følger for helsen. Denne litteraturgjennomgangen viser at kortere søvnlengde er forbundet med økt risiko for psykiske vansker hos barn.
Depresjon hos barn og unge er en omfattende og gjennomgripende klinisk tilstand. Vi ønsker i denne artikkelen å presentere ny og oppdatert kunnskap som kan være nyttig i diagnostikk og behandling.
I Helsedirektoratets retningslinjer for behandling av tilbakevendende depresjoner er både medikamentell og psykologisk behandling beskrevet som sentralt, spesielt de strukturerte psykologiske tilnærmingene. Artikkelen gir en kort beskrivelse av de vanligste terapiformene og en avsluttende vurdering.
Arne Repål, spesialrådgiver OU, Klinikk psykisk helse og rusbehandling, Sykehuset i Vestfold HF. Spesialist i klinisk psykologi.
Publisert:
5. januar 2012
Bare et mindretall av personer med depresjon mottar i dag adekvat behandling. Ved å satse på dokumenterte former for veiledet selvhjelp kan flere raskere få psykisk helsehjelp.
Catharina Elisabeth Arfwedson Wang, Institutt for psykologi, UiT Norges arktiske universitet
KONTAKT: catharina.wang@uit.no.
Publisert:
5. januar 2012
I annen halvdel av det 20. århundre har forekomsten av depresjon økt i alle aldersgrupper og i alle vestlige kulturer. Ifølge evolusjonslæren er all atferd innrettet mot å fremme overlevelse og reproduksjon. Hvordan kan evolusjonsmodeller forklare økning av depresjon?
Roar Fosse, Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken
KONTAKT: roar.fosse@vestreviken.no
John Read
Richard Bentall
Publisert:
5. desember 2011
Det er lite støtte for påstanden om at elektrokonvulsiv behandling (ECT) er effektivt for alvorlig depresjon. Behandlingen ser ut til å svekke nevropsykologisk funksjon i frontal og temporallappene, herunder hukommelse, og denne svekkelsen synes knyttet til atferdsendringer som fagfeltet har oppfattet som terapeutisk respons. Dette aktualiserer spørsmålet om ikke ECT er i strid med det første budet i den hippokratiske eden – om først og fremst å ikke gjøre skade.
