I mediene diskuteres kvaliteten av sakkyndiges vurderinger. Psykologer tar stilling i vanskelige saker med alvorlige følger for foreldre og barn. Trenger vi en retts-psykologisk kommisjon?
I Norge har atferdsanalyse en sterk posisjon i behandling av mennesker med utviklingshemming og autisme. Samtidig er det sterke negative holdninger til atferdsanalysen. Hvorfor er det slik, og hva kan gjøres for å endre denne tilnærmingens renommé?
Dag V. Skjelstad, Sykehuset Buskerud HF, psykiatrisk avdeling Lier
Publisert:
1. juni 2004
Det har vært hevdet at all angst er en avledning av dødsangsten. Men er frykt for døden virkelig et universelt fenomen? I vårt fag møter vi forskjellige syn på dette spørsmålet.
Geir Berg, Fjell og Årstad Distriktpsykiatriske senter
KONTAKT: geirrberg@tele2.no
Ståle Pallesen, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen
KONTAKT: staale.pallesen@psysp.uib.no
Publisert:
1. mai 2004
Skam hindrer per definisjon positive følelser og kan dermed være tilstede i et bredt spekter av psykiske lidelser. Det er et viktig terapeutisk mål å bevisstgjøre og gjennomarbeide sterk skamfølelse. Cooks Internalisert skam-skala, et trekkmål utviklet for klinisk bruk og forskning, kan her være et nyttig verktøy.
Anita Lill Hansen, Universitetet i Bergen og Sjøkrigsskolen
Bjørn Helge Johnsen, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen
Jarle Eid, Sjøkrigsskolen og Universitetet i Bergen
John Sollers III, National Institute on Aging, Baltimore, USA
Julian F. Thayer, National Institute on Aging, Baltimore, USA
Publisert:
1. mai 2004
Målinger av hjerteratevariabilitet har gitt ny kunnskap om betydningen av det autonome nervesystemet. Det har vært en voldsom økning i interesse for dette fenomenet. Det er i ferd med å bli en viktig parameter ved studier av normaltilstander, somatiske lidelser, affektive lidelser og angstlidelser.
Stéphane Vildalen, Barne- og Ungdomspsykiatrisk Poliklinikk, Sørlandet Sykehus HF, Kristiansand
Publisert:
1. mai 2004
Det er en høy forekomst av seksuelle problemer ved nevrologiske tilstander. Eksempler er hodeskade, ADHD, multippel sklerose, Parkinsons sykdom og epilepsi. Pasientene får i liten grad tilbud om hjelp. De trenger god informasjon om hvilke virkninger lidelsene kan ha.
