Gro Mjeldheim Sandal, Institutt for samfunnpsykologi, Universitetet i Bergen
Publisert:
1. april 2005
Den «menneskelige faktoren» blir viktigere jo lengre austronautene befinner seg i verdensrommet og jo fjernere mål som skal nås. En reise til planeten Mars vil kanskje ta tre år. Psykologisk kunnskap kan få en avgjørende betydning.
Jon Ingjaldsson, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen
Håkon Planting Fløisand
Jon Christian Laberg
Publisert:
1. april 2005
Det militære trenger metoder til å måle optimal fungering under ekstreme forhold. For høyt psykologisk forsvar fører til irrasjonelle beslutninger og feilgrep. Men måler Defense Mechanism Test virkelig psykologiske forsvarsmekanismer?
Jarle Eid, Sjøkrigsskolen og Universitetet i Bergen
Bjørn Helge Johnsen, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen
Terje Løvstad
Leif-Tore Michelsen
Publisert:
1. april 2005
Organisasjoner kan rammes av ulykker som får følger for ansattes helse og yteevne. Erfaringer fra kriseintervensjoner i militære organisasjoner viser betydningen av personellorientert ledelse, mobilisering av kollegastøtte og gradvis tilbakeføring til arbeidet.
Holger Ursin, Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, Universitetet i Bergen
Iain Grant
Lawrence A. Palinkas
Peter Suedfeld
Publisert:
1. april 2005
På en Antarktisbase vinterstid er det ingen vei ut. Man er totalt isolert i de kaldeste og mest fiendtlige omgivelser på jorda. Hvordan selektere personell til disse krevende jobbene?
Jon Ingjaldsson, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen
Therese Kobbeltvedt
Jøri Horverak
Publisert:
1. april 2005
Fredsbevarende operasjoner stiller helt nye krav til den enkelte soldat. Samtidig er tradisjonell opplæring rettet mot krigshandlinger. Hvilke betydning fikk dette for opplevelse av militær identitet hos norske soldater i Kosovo?
De psykiatriske ungdomsteamene er en viktig del av behandlingstilbudet til stoffmisbrukere. Men dette tilbudet har aldri blitt systematisk evaluert. Hvilke klienter benytter seg av tiltaket og hvor mange fullfører behandlingen?
Ståle Pallesen, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen
KONTAKT: staale.pallesen@psysp.uib.no
Publisert:
1. mars 2005
Forsinket søvnfasesyndrom er en av de mest utbredte søvnforstyrrelsene blant barn, ungdom og yngre voksne. Artikkelen drøfter diagnostikk, årsaksforhold og behandling.
Av mange anses kunnskap som en viktigere ressurs for organisasjoner enn natur- og finansressurser. Dette gir helt nye strategiske utfordringer. Men er verktøyene og modellene som utvikles egnet i dagens kunnskapsøkonomi?
Helsestasjon for ungdom er et lavterskeltilbud til ungdom. Det er viktig med psykologer i denne tjenesten for å gi ungdom et like godt tilbud for psykisk som for somatisk helse.
