Hvordan kan vi gjøre vårt tilbud om psykoterapi egnet for individer som ikke klarer å ta i bruk den frie assosiasjons metode eller fungere innenfor tradisjonelle rammer for psykoterapi? Forfatteren presenterer metodiske grep som avviker fra den tradisjonelle psykodynamiske modellen, uten at de grunnleggende kravene til profesjonell og faglig forsvarlig terapi blir ofret.
Tilbakemeldinger fra brukere av psykiske helsetjenester bidrar til å klargjøre hva som er virksom hjelp – kort og godt hva fagfolk og hjelpesystem bør gjøre mer av og hva vi bør slutte med.
Personer med en autismespektertilstandsynes å være spesielt sårbare for å utvikle komorbide lidelser som angst og depresjoner, ADHD, tics, Tourette-syndrom, tvangslidelser og somatiske sykdommer. I lys av kunnskapen man har i dag, bør ikke de psykiske problemene betraktes som en del av autismen.
Kognitiv terapi er en pragmatisk, målrettet, strukturert, problemorientert og psykoedukativ behandlingsform. Er det realistisk å implementere en slik tilnærming på en akuttpost i psykisk helsevern, hvor liggetiden er kort og pasientene har de mest alvorlige psykiske lidelsene?
Denne oversiktsartikkelen presenterer sentral kunnskap om barn med selektiv mutisme, med vekt på diagnostiske utfordringer og prinsipper for behandling.
Nils Inge Landrø, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo,
KONTAKT: n.i.landro@psykologi.uio.no
Stein Andersson
Publisert:
1. september 2008
Stemningslidelser er forbundet med så vel tilstandsavhengige som varige nevropsykologiske dysfunksjoner. Nevropsykologisk utredning ved depresjon og bipolare lidelser vil bidra til økt kunnskap om etiologi, sykdomsutvikling, dagliglivsfungering og behandling.
Anders Zachrisson, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
KONTAKT: anders.zachrisson@psykologi.uio.no
Publisert:
1. august 2008
Begrepet motoverføring har gjennomgått en omfattende utvikling. I artikkelen føres begrepets idéhistorie frem til dagens debatt om analytikerens selvavsløring og subjektive bidrag til den analytiske relasjonen.
En dypt empatisk terapeut har stor tilgang til egne følelser og kroppslige opplevelser, og kan få kunnskap om pasientens følelsestilstand direkte. Gjennom dyp empati kan pasienten føle seg raskt og presist forstått.
Lærere trenger et konkret program for hvordan de, sammen med foreldrene, skal lære elevene å følge sentrale regler for atferd på skolen. Lærerne må tilrettelegge miljøet for at denne type læring skal bli mulig.
Det har tidligere blitt antatt at psykotiske symptomer som vrangforestillinger og hallusinasjoner ikke kan være gjenstand for psykoterapi. Nyere forskning når det gjelder psykoseproblematikk, tyder på at det motsatte er tilfellet.
