Jon Vøllestad, psykolog ved Solli DPS og førsteamanuensis II ved Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen
Per Einar Binder
KONTAKT: ingrid.dundas@uib.no
Publisert:
5. februar 2013
Forskning på oppmerksomt nærvær tyder på at det kan ha god effekt i behandling av rusmisbruk. Feltet er imidlertid ungt, og studiene oppfylte sjelden strenge metodiske krav.
Er det mulig å skille tilknytningsatferd fra temperament og personlighet? Ikke hvis tilknytning måles med spørreskjemametoden i stedet for med intervju eller observasjon. Når de ulike målene overlapper hverandre, avsløres en tydeligere tendens til at tilknytning er påvirket av arv.
Kvinner med alvorlig psykisk lidelse blir også mammaer, men spedbarnets utviklingsbehov kan ikke settes på vent. Hvordan kan vi utforme behandling som forener tidlig utviklingspsykologi og klinisk voksenpsykologi?
Else-Marie Løberg, Forskningsavdelingen og Avdeling for Tidlig Psykose, Divisjon Psykisk Helse, Haukeland Universitetssykehus og Psykologisk Fakultet, UiB
Publisert:
5. juni 2012
Tiden fra en ungdom debuterer med en psykoselidelse til den blir oppdaget og behandlet, er i mange tilfeller over to år. Dette er tankevekkende når man vet at det for ungdom er særlig ødeleggende å gå lenge med en ubehandlet psykose.
Sverre Urnes Johnson, Seniorforsker og Psykologspesialist, Modum Bad
Even Rognan
Odin Hjemdal, Psykologisk institutt, NTNU
KONTAKT: odin.hjemdal@svt.ntnu.no
Publisert:
5. mars 2012
Hvis psykiske lidelser er mer like enn ulike med hensyn til opprettholdende faktorer, kan det være grunn til å utforske de felles psykopatologiske prosessene og utvikle behandlingsmetoder som retter seg direkte mot å endre dem.
I terapi med selvmordsnære ungdommer er det lett å forveksle pasientens og terapeutens behov. Det hjelper ikke kronisk suicidale pasienter at andre tar kontrollen; det hjelper at de selv lærer å takle sine kriser uten suicidalatferd.
Bengt Olavesen, Avdeling for forskning og fagutvikling. Klinikk for psykisk helse, Oslo Universitetssykehus, Aker
KONTAKT: erik.falkum@medisin.uio.no
Publisert:
5. november 2011
Menneskers selvopplevelse og mentale helse påvirkes av tre ulike former for intersubjektiv anerkjennelse: anerkjennelse i nære relasjoner, rettslig anerkjennelse og sosial verdsetting.
Dersom den inkluderes i DSM-V, kan diagnosen developmental trauma disorder potensielt motvirke at volds- og overgrepsutsatte barn feildiagnostiseres og feilbehandles. Diagnosen er omstridt og møter motstand i den amerikanske psykiaterforeningen.
Kåre S. Olafsen, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør, og Bjørn Ove Langlo, psykologspesialist, Førde kommune
KONTAKT: karola@so-hf.no
Anne Mari Torgersen, Tvillingforsker
Stein Erik Ulvund
Publisert:
5. september 2011
Mange klinikere vender ryggen til temperamentsforskningen på grunn av en misforståelse: antakelsen om at tilnærmingen forkaster miljøets betydning for barns utvikling.
Solveig Gjems, Psykologspesialist og ledende psykolog ved Seksjon for psykosomatikk og CL-barnepsykiatri, Kvinne– og barneklinikken, Rikshospitalet
KONTAKT: solveig.gjems@ous-hf.no
Trond H. Diseth
Publisert:
5. september 2011
Somatisk syke barn kan oppleve store psykiske påkjenninger som følge av sykdom, sykehusinnleggelser og belastende medisinske prosedyrer. Ofte får de ikke den psykologiske oppfølgingen og behandlingen de trenger.
