Geir Høstmark Nielsen, Institutt for klinisk psykologi, UiB
Publisert:
1. september 2006
Psykiske lidelser er ofte forbundet med lav selvaktelse. Arbeid med pasientens selvopplevelse er viktig i psykologisk behandling. Derfor har kunnskap om selvaktelse stor klinisk relevans.
Jon Vøllestad, psykolog ved Solli DPS og førsteamanuensis II ved Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen
Publisert:
1. september 2006
I de senere år har vi vært vitne til en rekke endringer i tenkningen omkring selvet og subjektiviteten, også innenfor psykologisk teori. Hvilke konsekvenser har dette for klinisk virksomhet?
I denne artikkelen presenteres nyere forskning om komplisert sorg og sentrale aspekter ved sorgintervensjon. Et kasuseksempel illustrerer hvordan kompliserte sorgreaksjoner kan møtes i klinisk praksis.
Metakognisjon er tenkning omkring egen tenkning. Gjennom behandlingen lærer pasientene at tvangstanker er meningsløse og en del av den normale strømmen av tanker og impulser.
Ved eksternalisering beskrives enkoprese-problemet som et eget vesen med egen vilje. Det er ikke barnet som er problemet, bare problemet er problemet, og barnet inspireres til å ta opp kampen.
Rusmisbruk kan både maskere, forverre og utløse en alvorlig sinnslidelse. Forhastede antagelser om kausalitet mellom rus og psykose kan henge sammen med manglende kunnskap, emosjonelle reaksjoner og fordommer hos behandleren.
Det er fire sentrale forklaringer til at depresjon og psykose er nær forbundet: Depresjon som del av psykoselidelsen, som knyttet til nevroleptikabehandling, som resultat av feildiagnostikk, og som psykologisk reaksjon på livshendelser.
Det brukes store pedagogiske ressurser på barn med Downs syndrom, men det gjøres for lite studier av programmenes nytteverdi. Atferdsanalyse bør få en mer sentral plass i opplæring av disse barna.
Læring er en sosial aktivitet der kunnskap skapes i dialog mellom mennesker. Men studentens evne til autonomi og ansvar for egen læring står også sentralt i en profesjonsutdanning. En modell på tre ulike mestringssoner i læringsmiljøet presenteres.
Femfaktormodellen for personlighetstrekk er anerkjent verden over. Samtidig kan det være viktige forskjeller mellom ulike kulturer. Hensikten med denne studien er å undersøke hvor godt modellen blir reprodusert i norske data med en norsk versjon av NEO PI-R.
