Per-Einar Binder, professor og visedekan for utdanning, spesialist i klinisk psykologi, Psykologisk fakultet, UiB.
Helge Holgersen, Kontakt: helge.holgersen@uni.no
KONTAKT: karina.utvag@gmail.com
Publisert:
1. august 2008
Kan en kasusformulering hjelpe oss å forstå hvordan konkret samhandling i terapirelasjonen gir mulighet for endring? Prosessforskning med bakgrunn i kontroll-mestringsteori tilsier at pasienter endrer seg når de får «prøve ut» terapirelasjonen.
Finn Skårderud, Regionsenter for Barne- og Ungdomspsykiatri, Helseregion Øst og Sør
KONTAKT: finn@skarderud.no
Publisert:
1. juli 2008
Keiserinne og dronning Elisabeth ble kalt Europas vakreste kvinne. Sisi anstrengte sin magre kropp i den epoken da anorexia nervosa ble definert som en patologisk livsytring. Hun endret anoreksiens fenomenologi til i økende grad å handle om skjønnhetskult og ornamentikk.
Lærere trenger et konkret program for hvordan de, sammen med foreldrene, skal lære elevene å følge sentrale regler for atferd på skolen. Lærerne må tilrettelegge miljøet for at denne type læring skal bli mulig.
Det har tidligere blitt antatt at psykotiske symptomer som vrangforestillinger og hallusinasjoner ikke kan være gjenstand for psykoterapi. Nyere forskning når det gjelder psykoseproblematikk, tyder på at det motsatte er tilfellet.
Finn Skårderud, Regionsenter for Barne- og Ungdomspsykiatri, Helseregion Øst og Sør
KONTAKT: finn@skarderud.no
Publisert:
1. april 2008
Helgenen Caterina av Siena (1347–80) døde trettitre år gammel av mangeårig næringsvegring. Hennes praksiser kan forstås som en manipulering av kroppen med en ambisjon om å stige til himmels. Dagens anorektiske praksiser kan forstås som en manipulering av kroppen for å stige i selvvurderingen.
Anne-Kari Torgalsbøen, professor og spesialist i klinisk psykologi, Psykologisk institutt, UiO
Publisert:
1. april 2008
Foreldre som med vilje produserer fysiske eller psykiske symptomer hos sine barn, utøver ikke bare en type mishandling med dødelig utfall for barnet, men de involverer også helsepersonell i mishandlingen ved at det gjennomføres unødvendige og ofte smertefulle medisinske undersøkelser.
Norsk organisasjonspsykologi ble grunnlagt på en radikal kunnskapsteoretisk plattform – aksjonsforskning. Siden har imidlertid organisasjonspsykologien gradvis blitt tilpasset hovedstrømningene i den universitetsbaserte psykologien.
Ledelse kan forstås som en emosjonelt ladet prosess.Ved å utvise atferd som vekker sterke negative følelser, kan ledere bidra til redusert motivasjon og effektivitet i organisasjonen. Emosjonell kunnskap og ekte empati gir mer effektivt lederskap.
Menneskers handlinger har ikke alltid et instrumentelt utgangspunkt. I denne artikkelen blir problemene rundt motivasjon og instrumentalitet diskutert. Det argumenteres for at det kan ligge estetiske opplevelser til grunn for atferd, og at estetisk teori på denne måten kan kaste lys over motivasjonelle forhold som det ellers er vanskelig å forklare.
I dag er kampen om de rette arbeidstakerne viktig. Her kommer lederens evne til å skape motivasjon og inspirasjon inn som en viktig faktor. Transformasjonsledelse innebærer å gjøre de riktige tingene, i motsetning til transaksjonsledelse, som består i å gjøre ting riktig.
