På lukket avdeling på Lovisenberg har de åpnet dørene selv om de har noen av de tyngste pasientene i landet. Det har endret behandlingskulturen og holdningen til tvang.
Tonje Lossius Husum, Fakultet for helsevitenskap, OsloMet og Senter for medisinsk etikk, UiO
Publisert:
27. mai 2022
Psykologene i denne undersøkelsen opplevde gjennomgående det å arbeide med bruk av tvang som etisk problematisk. Majoriteten svarer at de enten ikke ønsker å jobbe med bruk av tvang, eller at de ikke ønsker å fortsette fordi det oppleves som etisk utfordrende.
Pasientorganisasjoner, behandlingssystem og profesjonsrepresentanter diskuterer stadig bruk av tvang i psykisk helsevern. Bruk av antipsykotika er et sentralt gjennomgangstema i konflikter og uenigheter.
Vi gjør alle feil iblant. Siden feilvurderingene vi gjør som vedtaksansvarlige kan få store konsekvenser, er det viktig med egenrevisjoner av vedtakene vi fatter.
20 år med politiske ambisjoner om å redusere bruken av tvang i psykisk helsevern har ikke gitt ønskede resultater. Kunnskaper om hvordan vi kan lykkes med endringer i klinisk praksis, finnes, men anvendes ikke.
Forskningsprosjektet ReCoN omhandler tvungent psykisk helsevern. I dette fagessayet belyser vi noen utfordringer og suksesskriterier for brukerinvolvering som vi har erfart underveis i prosjektet, samt viktige betingelser for at Solveig Kjus som medforsker har kunnet bidra med sin kunnskap, kompetanse og erfaring.
Lovkravene til tvangsinnleggelse er redusert ved fare for andres liv og helse, og fører til en menneske rettslig problematisk forskjells behandling av pasienter i psykisk helsevern.
Anvendelse av tvungent vern i behandling av spise-forstyrrelser er ikke uvanlig og svært komplisert. Hvordan skal vi manøvrere blant motsetningsfylte hensyn?
Ann-Karin Nielsen Bakken , Faglig leder/ Psyk.spes, NKS Østbytunet – senter for behandling og fagutvikling
KONTAKT: ann-karin@ostbytunet.no
Publisert:
27. mai 2022
Utfordrende atferd er helt uinteressant. I denne artikkelen viser jeg hvordan vi kan se bak og forstå atferd og redusere forekomst av utagering gjennom implementering av den nevrosekvensielle modellen.
Med grunnlag i Helse- og omsorgsloven § 10–2 kan personer være i tvungent tilbakehold på institusjon. Praksisen har eksistert i årtier, og kunnskapsgrunnlaget er fortsatt tynt.
Vår analyse viser at rettssikkerheten til personer med utviklingshemming er dårlig ivaretatt, og at tvangsbruk overfor personer med psykisk utviklingshemming øker betraktelig for hvert år.
Fredrik Dreyer Moe, psykologspesialist, stipendiat ved Universitetet i Stavanger og forsker I ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning, Helse Vest
Publisert:
27. mai 2022
Gapet er for stort mellom rusforskning og klinikeres og brukeres erfaringer. Kunnskapen er for liten om funksjonelle mål for langvarige recoveryprosesser. Det får konsekvenser for behandlingen.
Personlige opplevelser to år tilbake i tid ble aktualisert da Kierulf-utvalget la fram utredningen om akademisk ytringsfrihet 21. mars. Var jeg blitt utsatt for akademisk kanselleringskultur?
Svein Eikeseth, professor i psykologi, OsloMet – Storbyuniversitetet
Publisert:
25. mai 2022
Nevromangfoldbevegelsen har rett i at det ikke er fordi man er autist, man trenger behandling. Men deres motstand mot EIBI bygger på studier som ikke holder mål – verken metodisk eller etisk.
Haldor Øvreeide, psykologspesialist i egen praksis, Institutt for familie og relasjonsutvikling
Publisert:
24. mai 2022
Med grunnlag i studien «Someone should have looked after us» vil jeg oppfordre Fagetisk råd til å vurdere Peder Kjøs’ arbeid i «Jeg mot meg» opp mot Etiske prinsipper for nordiske psykologer.
Nestoren i norsk organisasjonspsykologi, Paul Moxnes, demonstrerer sin ekspertise innen myteknekking og avliving av lettvinte perspektiver på ledelse og utvikling
Hele utgaven som PDF (7.59 MB)
