FERs svar til Haldor Øvreeide

I tråd med Vær varsom-plakatens punkt 4.14. har Fagetisk råd fått anledning til samtidig imøtegåelse av innholdet i Haldor Øvreeides innlegg «Når fagetikken strekkes». Imøtegåelsen kan du lese her.

Med grunnlag i studien «Someone should have looked after us» oppfordrer Haldor Øvreeide Fagetisk Råd (FER) til å vurdere Peder Kjøs’ arbeid i «Jeg mot meg» opp mot Etiske prinsipper for nordiske psykologer (EPNP), samt offentliggjøre rådets vurdering for veiledning til andre.

FER kommenterte saken innleggene tar utgangspunkt i, på generelt grunnlag i Morgenbladet, 31.03.22. FER har for øvrig også kommentert og gitt råd om psykologers opptreden i media gjennom flere innlegg i Tidsskrift for Norsk psykologforening (Vol 58, nr. 3, 4 og 6).

FER understreker at de fagetiske retningslinjene gjelder i slikt psykologfaglig arbeid som er beskrevet i Morgenbladets artikkel. Videre at psykologer bærer ansvaret for å kontinuerlig gjøre fagetiske vurderinger og håndtere konsekvensene knyttet til et gitt psykologfaglig oppdrag de utfører.

De fagetiske prinsippene skal gjelde i mange ulike arbeids- og faglige situasjoner og skal helst stå seg over noe tid. De er derfor utformet som prinsipper og ikke et sett detaljerte atferdsregler. Psykologer må gjøre øvelsen det er å kontinuerlig anvende prinsippene i sin praksis. Det fordrer refleksjon og fleksibilitet fra psykologers side. Fagetiske hensyn må ses opp mot faglige føringer og andre rammebetingelser.

Øvreeide tar til orde for at FER med bakgrunn i sakens omtale i mediene åpner en fagetisk klagesak overfor Kjøs, og at resultatet av en slik behandling offentliggjøres. Oppfordringen om å føre en fagetisk klagesak mot en navngitt psykolog i all offentlighet er ikke noe FER kan etterkomme. FER har i tråd med det landsmøtevedtatte reglementet taushetsplikt om saker som behandles. Dette gjelder uavhengig av om saken klages inn eller om rådet tar saken opp på eget initiativ.  

FER kommer ikke til å kommentere saker som gjelder enkeltpsykologer som er eller har vært til behandling. Dette er grunnleggende for medlemmenes tillit til FER og for at den enkelte psykolog skal kunne delta i kontradiksjons- og refleksjonsprosessen som en fagetisk klagesak utgjør. Som medlem av Norsk psykologforening må man forholde seg til muligheten av å bli klaget inn til FER. Når FER åpner en klagesak, er målet med prosessen refleksjon og læring. Innklagede psykologer har samme rett på konfidensiell behandling av en klage, uavhengig av hvor offentlig kjent og profilert vedkommende er, eller om saken det gjelder, allerede er offentlig omtalt.

Konklusjoner i klagesaker offentliggjøres på Norsk psykologforenings hjemmeside i den grad de er mulige å anonymisere, slik at vurderingene kan være til nytte for psykologstanden for øvrig. Vi er godt kjent med muligheten av å melde klagesaker på eget initiativ, og benytter oss jevnlig av dette.

FER støtter et videre søkelys i foreningen på temaet, og bidrar gjerne til arbeidet.