Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Helse- og omsorgsdepartementet vil forbedre praksisen for godkjenning av utenlandske helseutdanninger som leder til autorisasjon i Norge, men avventer resultatene av de rettslige prosessene i ESA og domstolene.
– ELTE-saken har vist at det er behov for større forutsigbarhet og tydeligere kvalifiseringsløp for dem som studerer psykologi i utlandet.
Psykologiforbundets nyslåtte leder, Nicklas Poulsen Viki, mener Psykologforeningen er det naturlige møtepunktet for hele psykologifaget, men taler for døve ører.
Er en med femårig masterutdanning i psykologi fra ELTE-universitetet i Budapest utdannet til samme yrke som en psykolog i Norge? Nei, er den klare holdningen til Regjeringsadvokaten.
Norske myndigheter bommer på sin tolkning av EØS-regelverket og er inkonsekvente i sin behandling av masterutdanninger fra utlandet. Det mener advokat Per Andreas Bjørgan. 14. oktober prosederer han på vegne av 200 ELTE-studenter i Oslo tingrett.
Pasientsikkerhet, profesjonskamp, helsepolitikk. Masterdebatten inneholder det meste og er i ferd med å våkne til liv igjen.
Bardu kommune er den eneste kommunen i Midt-Troms som har klart å ansette psykolog. – Vi er en fremoverlent og løsningsorientert kommune, så jeg tror ikke dette er tilfeldig, sier helse- og omsorgssjef Inger Linaker.
Den tidligere fagsjefen i Norsk psykologforening, Andreas Høstmælingen, har ambisjoner om å samle psykologifaget og være en tydelig premissleverandør inn mot psykisk helsefeltet.
Forslagene til nye hovedsatsningsområder for Psykologforeningen vil gi psykologroller som bryter med helsevesenets profesjonsforståelse.
Den sittende presidenten i Norsk psykologforening har ikke glemt spesialisthelsetjenesten. Han jobber med den hver dag, sier han. Og brenner for å digitalisere foreningen.
Masterutdanningen ved ELTE er ikke likestilt med den norske profesjonsutdanningen, og dette gjelder både innholdet i utdanningen, og yrkesmuligheter og rettigheter etter endt utdanning, skriver norske helsemyndigheter i sitt svar til ESA.
Samtidig som ESA forbereder sak mot Norge for deres behandling av ELTE-studentene, etablerer University of Roehampton et studium de mener tilsvarer det norske profesjonsstudiet i psykologi.
EØS-tilsynet ESA innledet i juni en formell sak mot Norge etter at halvannet år med uformell dialog om ELTE-studentenes skjebne ikke førte fram.
Helseforetakene må utdanne 85 veiledere og skaffe 55–70 nye praksisplasser hvis ELTE-utdannede skal få autorisasjon som psykolog. Helsedirektoratet anslår at tiltaket vil koste 245 millioner for de 200 kandidatene det gjelder.
Det kan være vanskelig å ha tillit til Psykologforeningens framstilling av sine gode faglige intensjoner.
Kjernen i ELTE-saken er hvorvidt studentene er kvalifiserte for lisens. Studentene mener de er det, godkjenningsmyndighetene og klageorganet for godkjenninger sier de ikke er det.
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)