Du er her
ELTE-studentene får støtte fra ESA
EØS-tilsynet ESA innledet i juni en formell sak mot Norge etter at halvannet år med uformell dialog om ELTE-studentenes skjebne ikke førte fram.
ESA har mottatt klager fra flere psykologi-kandidater som har fått avslag på søknaden i Norge om å få godkjent en mastergrad i klinisk helsepsykologi fra ELTE-universitetet i Ungarn.
– ESA anser Norges nye fremgangsmåte som et brudd på EØS-reglene, som innskrenker studentenes rettigheter, sier ESA-president Bente Angell-Hansen i en pressemelding.
Fram til april 2016 kunne uteksaminerte ELTE-studenter søke om autorisasjon til å praktisere som psykolog i Norge dersom de bygde på utdanningen med ett års praksis med veileder. Etter at ordningen hadde vart i 13 år, stanset norske myndigheter den uten forvarsel. Dette rammet 66 uteksaminerte ELTE-kandidater samt en rekke personer som fortsatt studerte.
– Norske studenter har investert både tid og penger i å studere i utlandet, og de har gjort det i god tro på bakgrunn av langvarig praksis. EØS-reglene er laget for å beskytte studentenes rettigheter og gi dem forutsigbarhet, sier Angell-Hansen videre i pressemeldingen.
Brevet ESA nå har sendt til norske myndigheter, er det første skrittet i en traktatsbruddsak mot Norge. ESA har gitt norske myndigheter tre måneder på å fremme sitt syn, før tilsynet bestemmer seg for om saken skal tas videre.
ESA vurderer samtidig andre, lignende klager knyttet til Norges nye fremgangsmåte i behandlingen av studenter med psykologiutdanning fra utlandet. Disse klagerne har utdanning fra Polen, Spania, Litauen og Nederland.
ESAs konkrete vurdering
ESA vurderer psykologistudentenes klager opp mot EØS-retten, spesielt yrkeskvalifikasjonsdirektivet, tjenestedirektivet, artikkel 28 i EØS-avtalen, som omhandler fri bevegelse av arbeidskraft, og artikkel 31 i den samme avtalen, som handler om etableringsfrihet.
ESA mener norske myndigheter ikke har begrunnet tilstrekkelig hvorfor de brått stanset ordningen for godkjenning av utdanning fra utlandet. ESA mener videre at norske myndigheter i flere tilfeller har brutt fristen på fire måneder som EØS-reglene setter for å avgjøre søknader om å få godkjent utdanning i utlandet. Norge har heller ikke hatt noen klageordning i de tilfellene myndighetene ikke har holdt fristen på fire måneder, skriver ESA på sine nettsider.
Kilde: http://www.eftasurv.int/press—publications/press-releases/internal-mark…
Psykologtidsskriftet
Kommenter denne artikkelen