Jens Egeland, Klinikk for Psykisk Helse og Rusbehandling, Sykehuset i Vestfold, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
KONTAKT: jens.egeland@siv.no
Publisert:
1. september 2008
Hvilke forhold øker risikoen for invalide undersøkelsesresultater? Hva teller som mulig, sannsynlig eller sikker aggravering av kognitive vansker? Det er et ubehagelig faktum at noen klienter i bestemte sammenhenger gir inntrykk av større vansker enn de egentlig har.
Både hjernen og våre kognitive evner endres kontinuerlig gjennom hele livet. I denne artikkelen forsøker forfatterne å forklare hvordan endringer i hjernens oppbygning kan føre til endringer i kognitiv funksjon gjennom å bruke eksempler fra utvikling, aldring og kognitiv trening.
Mange av risikofaktorene for Alzheimers sykdom og vaskulær demens er de samme. «Normal» aldring fører også med seg kognitiv svikt. Mellom patologisk utvikling og det «normale» benyttes gjerne termen mild kognitiv svikt.
ADHD-diagnosen omfatter barn med ulikt prestasjonsnivå og ulike tilleggsdiagnoser. En nevropsykologisk funksjonsundersøkelse er derfor viktig for å tilrettelegge adekvate tiltak for det enkelte barn.
Mange arbeidstakere er utsatt for eksponeringer som kan gi yrkessykdommer eller yrkesskader, blant annet i form av endret nevropsykologisk funksjon. Nevropsykologisk undersøkelse anvendes ofte i erstatningssaker.
Kirsten Rasmussen, Kompetansesenter for sikkerhets,- fengsels- og rettspsykiatri, Avdeling Brøset, St. Olavs hospitalPsykologisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
KONTAKT: mons.bendixen@svt.ntnu.no
Publisert:
1. september 2008
Rettssystemet har stort behov for nevropsykologisk kompetanse når det gjelder diagnostisk utredning, for eksempel ved utviklingshemming og ved saker med påstand om bevisstløshet og hukommelsestap, og når det gjelder vurdering av mulig aggravering og simulering.
