Du er her

Lik etnisk bakgrunn - bedre behandling

Etnisitet kan være en viktig terapeutisk faktor i psykologisk behandling, viser Snefrid Møllersen.

Snefrid Møllersen

forsvarte 15. februar 2008 sin avhandling Mental health services and treatment in Sami and non Sami populations. A comparative study in a multiethnic rural area of North Norway for dr.psychol.-graden ved Universitetet i Tromsø.

Møllersen har undersøkt om behandlingsforløpet hos pasienter i psykisk helsevern er avhengig av pasientens og behandlerens etniske tilhørighet, og om det spiller noen rolle for behandlingsresultatet om pasient og behandler har lik eller ulik etnisitet.

Forskningen er gjennomført i Finnmark. I Finnmark har anslagsvis 30–40 % av befolkningen samisk bakgrunn og 60–70 % norsk bakgrunn, og forskjellen i utdanning og økonomi mellom samer og nordmenn er liten sammenlignet med andre steder med stor urbefolkning. Det gjør det lettere å studere virkning av etnisitet uavhengig av sosial bakgrunn. I alt deltok 339 pasienter og 32 behandlere fra poliklinikkene i psykisk helsevern for voksne. Pasientene og deres behandlere ble fulgt i 1½ til 2 år og ga informasjon om seg selv og behandlinga før, under og etter behandlingsforløpet.

Resultatene viser at sjansen for et positivt behandlingsresultat er større om pasient og terapeut har samme etniske bakgrunn. Dette vises tydeligst ved 3–11 måneders behandling, som er den behandlingslengden som oftest gir bedring for pasienten. Effekten av at pasient og behandler har lik etnisk bakgrunn, er like sterk for de med norsk bakgrunn som for de med samisk bakgrunn.

Resultatene av undersøkelsen viser også ulikheter mellom samiske og ikke-samiske terapeuter. Samiske terapeuter bruker gjennomsnittlig færre konsultasjoner i løpet av en behandling. Ikke-samiske terapeuter benytter mer psykoterapeutiske behandlingsformer.

Det er ingen forskjell på samiske og ikke-samiske pasienter i utbyttet av behandlingen.

Møllersen konkluderer med at etnisitet er en viktig faktor i behandlingen, men vil ikke spekulere i hvilke mekanismer som ligger bak denne sammenhengen.

Kontakt snefrid.mollersen@helse-finnmark.no

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 45, nummer 9, 2008, side

Kommenter denne artikkelen