I dagligtalen bruker vi energi som et uttrykk for vårt velbefinnende, men vi trenger også et psykologisk fagspråk som innbefatter studiet av livsenergi.
Helga Mannsåker, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen
KONTAKT: helga.mannsaker@uib.no
Publisert:
3. februar 2020
Bruken av schizofrenitermane utanfor det psykiatriske fagfeltet fordeler seg på to distinkt ulike tydingar: I den eine tydinga refererer termane til diagnosen schizofreni, der den diagnostiserte som regel treng behandling av spesialisthelsetenesta. I den andre tydinga er termane brukte metaforisk for å referera til ulike former for ambivalens, inkonsistens og sjølvmotseiing. Den metaforiske tydingsvarianten reflekterer den bokstavelege tydinga til termane og bidreg til den utbreidde misoppfatninga av schizofreni som «splitta sinn» eller «splitta personlegdom».
Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs, Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP), Oslo universitetssykehus
Publisert:
2. desember 2019
Mye av kommunikasjonen mellom spedbarn og forelder foregår som en kroppslig dialog. Likevel bruker vi stort sett verbal aktivitet for å måle foreldres evne til å forestille seg babyens indre. Kan denne foreldrementaliseringen i stedet undersøkes i den kroppslige dialogen, og betyr det noe for barns tilknytningstrygghet?
Nesten halvparten av alle 15–16-åringer oppgir å ha hatt selvmordstanker eller en form for selvskadende atferd. Men de fleste klarer seg bra i voksenlivet.
