Jens Egeland, Klinikk for Psykisk Helse og Rusbehandling, Sykehuset i Vestfold, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
KONTAKT: jens.egeland@siv.no
Publisert:
1. september 2008
Hvilke forhold øker risikoen for invalide undersøkelsesresultater? Hva teller som mulig, sannsynlig eller sikker aggravering av kognitive vansker? Det er et ubehagelig faktum at noen klienter i bestemte sammenhenger gir inntrykk av større vansker enn de egentlig har.
Både hjernen og våre kognitive evner endres kontinuerlig gjennom hele livet. I denne artikkelen forsøker forfatterne å forklare hvordan endringer i hjernens oppbygning kan føre til endringer i kognitiv funksjon gjennom å bruke eksempler fra utvikling, aldring og kognitiv trening.
Mange av risikofaktorene for Alzheimers sykdom og vaskulær demens er de samme. «Normal» aldring fører også med seg kognitiv svikt. Mellom patologisk utvikling og det «normale» benyttes gjerne termen mild kognitiv svikt.
ADHD-diagnosen omfatter barn med ulikt prestasjonsnivå og ulike tilleggsdiagnoser. En nevropsykologisk funksjonsundersøkelse er derfor viktig for å tilrettelegge adekvate tiltak for det enkelte barn.
Johan Sebastian Welhaven gav som universitetslærer flere forelesningsrekker i psykologi. I denne artikkelen vises det hvor sentral psykologien var i Welhavens filosofi, og hvilke begreper som definerte psykologiens innhold på den tiden.
Store forskjeller i smertefølsomhet medfører at rapportert smerte ved samme lidelse varierer kraftig fra pasient til pasient. Nyere forskning viser at disse forskjellene i betydelig grad skyldes genetiske faktorer.
Minner om alvorlige overgrep og vold lever i kroppen i mange år etter hendelsene. Flashbacker i form av kroppslige gjenopplevelser krever en spesiell terapeutisk tilnærming for bearbeidelse.
