Du er her

Fagbidrag

Forskningsnotiser
Publisert
5. januar 2012

Seks grunnleggande følelsesuttrykk let seg gjenkjenna i musikksekvensar som lyttarane aldri hadde høyrt før.

Fra praksis
Publisert
5. januar 2012

Barseldepresjoner rammer hardt fordi det vekker skam og skyldfølelse når gleden og morsfølelsen uteblir. Disse vanskelige følelsene deles sjelden, og få kvinner med barseldepresjon fanges opp.

Forskningsnotiser
Publisert
5. januar 2012

Å bu med bare ein av dei biologiske foreldra sine gjev klar auke i risikoen for sjølvmordsforsøk hos unge under 15 år.

Psykologi og samfunn
Publisert
5. januar 2012

Tiltak med liten gevinst for den enkelte kan gi stor gevinst for samfunnet som helhet. De store positive effektene av det norske forbudet mot spilleautomater tyder på at myndighetene med fordel oftere kan vurdere intervensjoner på samfunnsnivå.

Forskningsnotiser
Publisert
5. januar 2012

Utvalet var lite, men teknologien fiks, då Megan Robin sitt forskarlag undersøkte samanhengen mellom banning, depresjon og opplevd tap av sosial støtte for middelaldra kvinner.

Forskningsnotiser
Publisert
5. januar 2012
Forsknings­intervju
Publisert
5. januar 2012

Bruce Wampold, ein av dei fremste psykoterapiforskarane i verda, har innleidd eit kjærleiksforhold til ein viktig aktør i norsk psykologi. Kvar månad pakkar han snippsekken og dreg frå University of Wisconsin i Madison, USA til Vikersund i Buskerud for å leia forskingsinstituttet ved Modum Bad.

Redaksjonelt
Publisert
5. januar 2012
Oversiktsartikkel
Publisert
5. januar 2012

I annen halvdel av det 20. århundre har forekomsten av depresjon økt i alle aldersgrupper og i alle vestlige kulturer. Ifølge evolusjonslæren er all atferd innrettet mot å fremme overlevelse og reproduksjon. Hvordan kan evolusjonsmodeller forklare økning av depresjon?

Oversiktsartikkel
Publisert
5. januar 2012

Virkningen av medikamentell behandling og psykoterapi ved depresjon er ofte overvurdert. Forståelsen av hvorfor depresjoner utvikles og for individuelle forskjeller i behandlingsrespons, kan utdypes av en psykobiologisk modell der nevrotransmittoren seretonin, nevrokognitive dysfunksjoner og avvikende informasjonsbearbeiding av emosjonelle stimuli er sentrale.

Sider